Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Potetdyrking i Norge

Poteten har vært en sentral del av kostholdet vårt siden før 1800. Da den næringsrike poteten kom til landet, bidro den til bedre helse hos det norske folk, og folketallet steg. Potet er ei av de få matplantene vi kan dyrke over hele landet, men det er Innlandet som er vårt store potetfylke.

Potetene kommer til Norge

Potet som råvare stammer fra Peru i Sør-Amerika. Mye tyder på at de første potetene i norsk jord ble dyrket i Solør-området inn mot svenskegrensa rundt 1740. Dit kom svenske handelsmenn med settepoteter. Det var allikevel langs kysten av Sør- og Vestlandet de var først ute i særlig omfang. Senere spredde bruken av potet seg til Østlandet og deretter videre nordover til Nord-Norge. På denne tida var befolkningsveksten i Norge stor, og det krevde økt matproduksjon.

Potetprestene

Det var de såkalte potetprestene som i ettertid har fått æren av at nordmenn tok i bruk poteter i kostholdet. På 1700-tallet, og spesielt under Napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet, var det mangel på mat og helsetilstanden hos det norske folk var generelt dårlig. Poteten er næringsrik og kan dyrkes i hele landet, både lenger mot nord og høyere opp i terrenget enn korn. I dårlige kornår ble potetene redningen for mange. Tilgang på poteter bedret den norske folkehelsa og er trolig noe av årsaken til at befolkningen doblet seg fra 1822 til 1890.

Vitamin C

Årsaken til at poteten ble så viktig for folkehelsa i Norge, er nok sammensatt, men en viktig grunn er tilgangen på vitamin C. Mangel på dette vitaminet kan føre til sjukdommen skjørbuk som uten behandling er dødelig. Da poteten kom til Norge, var mye av maten basert på korn, og det var vanlig med C-vitaminmangel. I dag får vi vitamin C blant annet ved å spise frukt, grønnsaker og selvfølgelig potet.

Færre potetprodusenter med større areal

Av norske bønder som har potetproduksjon som levevei eller som del av levevei, blir det stadig færre. I 1999 var det snaut 10 000 dyrkere, i 2022 var det bare drøye 1 400 igjen. Det totale arealet med potet går også noe ned i samme periode, men ikke like drastisk som antall dyrkere. Det betyr at hver potetprodusent dyrker et større areal. En gjennomsnittlig stor potetåker var 15 dekar (omtrent to fotballbaner) i 1999, i 2023 var den 85 dekar (omtrent elleve fotballbaner).

Mekanisering

Etter andre verdenskrig har potetdyrkinga blitt sterkt mekanisert. Tidligere var det mye og tungt arbeid å få satt potetene, gjort arbeidet som krevdes gjennom sesongen, og til slutt få høstet potetavlinga. Potetplukking var en kjær inntektskilde for mange ungdommer i potetferien, det som i dag er høstferien. Etter hvert ble setting og høsting "halvmekanisert". Blant annet fikk vi kastehjulsopptakeren som kastet opp potene slik at vi slapp å grave dem opp sjøl.

I dag er potetproduksjon nærmest helmekanisert. Traktor og maskin setter og gjødsler flere rader i slengen, det trengs bare en sjåfør på traktoren. Til opptaket er det, i tillegg til traktorfører, behov for noen par ekstra hender for å sortere ut potetris, stein og råtne poteter fra beltet som potetene kommer rullende på.

Hvor i Norge dyrkes potetene?

Innlandet er det store potetfylket i Norge. Særlig langs Glomma sør for Elverum, med kommunene Grue, Åsnes og Våler, finner vi store potetarealer, men også på Toten dyrkes det mye potet. Som en av få utendørs planteproduksjoner blir potet dyrket i alle fylker i Norge.

Potetareal i Norge fordelt på fylke, 2022

Fylke

Areal, dekar

Innlandet59 958
Vestfold og Telemark15 367
Trøndelag13 487
Oslo og Viken13 157
Rogaland6 454
Agder3 414
Troms og Finnmark2 719
Møre og Romsdal1 784
Nordland1 556
Vestland1 083

Kilde: Statistisk sentralbyrå (u.å.)

Vi spiser mindre potet

En økende andel av potetene vi dyrker, går til potetgull og pommes frites, mens bruken av den tradisjonelle kokte poteten, som var vanlig til middagsmåltidet, har gått kraftig ned.

Bruken av potet i Norge siste 60 år

1960

1980

2000

2020

Matpoteter (kg per person per år)87623221
Poteter til bearbeiding (kg per person per år)< 5212729

Visste du at ...

  • potet er den matveksten som dyrkes i flest land i verden?

  • Kina er det landet i verden som dyrker mest potet?

  • potetchips så dagens lys på et eksklusivt hotell i New York i 1853?

  • prosessen fra rå potet til ferdig pose potetgull tar cirka 12 minutter?

  • all norsk akevitt er produsert på poteter?

Kilder

Fagforum potet. Norsk Landbruksrådgiving. (u.å.). Poteten er en mangfoldig vekst. Hentet 9. januar 2024 fra https://potet.no/fakta-om-potet

Helsedirektoratet. (2023, 8. desember). Poteter. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/utviklingen-i-norsk-kosthold-2023/matvareforbruk/poteter

Hoff SA. (u.å.). Historie. Hentet 18. januar fra https://www.hoff.no/210/historie

Landbruksdirektoratet. (u.å.-a). Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket [Rapport PT-912, 2000–2016]. https://ldir.statistikkdata.no/pt_historikk/prodrapp.htm

Landbruksdirektoratet. (u.å.-b). [Rapport PT-912 Antall dekar og søkere med de ulike vekstgruppene, 2017–2023]. https://ldir.statistikkdata.no/pt-statistikk.html

Mardal, M.A. (2023, 24. januar). Potetprester. I Store norske leksikon. https://snl.no/potetprester

Møllerhagen, P. (2023). Norsk potetproduksjon 2022. NIBIO. https://hdl.handle.net/11250/3061629

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr [2022, potet, alle fylker]. Hentet 9. februar 2024 fra https://www.ssb.no/statbank/table/11506/

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Vitamin C

Vitamin C (askorbinsyre) har en viktig rolle i oppbygningen og vedlikeholdet av bindevevet i kroppen.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Anne Langerud.
Maŋemusat ođastuvvon 2024-02-09