Dyrkingsmedier i veksthus
Et dyrkingsmedium som gir planterøttene tilgang på både vann og luft er viktig for god plantevekst: Friske og frodige røtter gir friske og frodige planter. Mediet må klare å holde på noe vann samtidig som at røttene fortsatt har tilgang på oksygen i mediet. Det må altså ha god vannlagringskapasitet og en porøs struktur der porene gir røttene tilgang på oksygen.
Dyrkingsmediet skal gi rotfeste og være lett å trenge gjennom for røttene. Det bør beholde den porøse strukturen over tid og ikke brytes ned for raskt. Vi ønsker også et medium fritt for ugras, skadedyr og plantesjukdommer.
I tillegg ønsker vi at mediet produseres bærekraftig, og at det ikke har negative følger for klima og miljø. Forskningsmiljøene jobber nå med å finne et medium som egner seg for plantedyrking, produseres bærekraftig og som gir færrest mulig negative konsekvenser for miljøet.
Et godt dyrkingsmedium bør altså
ha god vannlagringskapasitet
ha porøs struktur
være fritt for ugras, skadedyr og plantesjukdommer
være bærekraftig
Vi skiller mellom aktive og inaktive dyrkingsmedier. Torv og blandinger med torv, samt jord, er aktive medier. Steinull, perlite og vann er eksempler på inaktive. I de inaktive dyrkingsmediene er næringa alltid å finne i vannet i mediet, mens torv og jord har evnen til å binde og gi fra seg næring. Når vi ønsker å styre nærings- og vanntilgangen for plantene helt nøyaktig, er de inaktive mediene enklest å bruke.
Film om dyrkingsmedier (1:03)
I denne filmen får du en gjennomgang av ulike typer dyrkingsmedier som torv, steinull og perlite.
Egenskaper
Torv er et svært godt dyrkingsmedium. Torva har høy vannlagringskapasitet og en struktur som gir planterøttene god tilgang på oksygen. Torv er lett å jobbe med og i tørr tilstand lett i vekt. Det siste er viktig med tanke på at gartneren kanskje må løfte mange sekker med torv daglig. Torv inneholder også minimalt med frø og røtter fra ugrasplanter og er fri for skadedyr og sjukdommer.
Bruk
Det er utstrakt bruk av torv i gartnernæringa. De aller fleste pottekulturer, som for eksempel julestjerne, dyrkes i torv eller i blandinger med høy andel torv. Det samme gjelder sommerblomster til balkongkasser og blomsterbed. I blandingene kan det være sand eller leire i tillegg til torv.
Torva klassifiseres etter omdanningsgrad, der H1 er minst omdannet og H10 er mest omdannet uten synlig plantestruktur. Omdanningsgraden påvirker strukturen: sterkt omdannet torv gir mindre struktur.
Miljø
Uttak av torv er et stort inngrep i naturen. I Norge vokser ei myr 0,5–1 mm i tjukkelse per år. Det betyr at det har tatt minst 1000 år å danne ei myr med et 1 meter tjukt torvlag, og torvlaget på ei myr er ofte mye tjukkere enn det. Ved uttak dreneres myra, torv tas ut lag for lag og etterlater seg det vi kaller en torvørken. Leveområdet for mange typiske myrarter er dermed ødelagt for all overskuelig framtid.
I tillegg er uttak av torv en kilde til utslipp av klimagassen karbondioksid. Karbonet har ligget lagret i myra i lang tid, og når vi åpner opp for uttak, frigjøres dette karbonet. Også utslipp av klimagassen metan øker. Det er anslått at ti prosent av det årlige utslippet av klimagasser i Norge kommer fra grøftede og ødelagte myrer.
Egenskaper
Steinull er vulkansk stein som knuses til sand og varmes opp til flytende masse som avkjøles på ei roterende flate. Rotasjonen gjør at dråpene trekkes ut til lange fibre, og fibrene settes sammen til blokker av steinull som vi kan dyrke planter i.
Steinull har høy vannlagringskapasitet og samtidig en struktur som gir planterøttene god tilgang på oksygen. Når du som gartner får litt erfaring med tilførsel av vann og næring, fungerer steinull godt som dyrkingsmedium.
Bruk
Tomat og agurk er typiske kulturer som har steinull som dyrkingsmedium.
Miljø
Den største utfordringa med steinull er avfallsproblemet. Siden mediet er laget av stein, kan vi verken kompostere eller brenne det. Dermed blir det avfall som vi aldri blir kvitt.
Flytende næringsløsning
Vi kan dyrke planter i vann, dette kalles hydroponi. Vannet må sjølsagt tilsettes alle de nødvendige næringsstoffene ei plante trenger, og vi må sørge for at røttene har tilgang til oksygen. Hydroponi brukes noe i veksthusnæringa, fortrinnsvis i dyrking av krydderurter og salat. Det selges også enkle systemer for hydroponi ment for private som ønsker å dyrke for eksempel urter i vinduskarmen.
Kompost
Kompost er resultatet av nedbryting av organisk materiale under tilgang på oksygen. Det organiske materialet kan for eksempel være planterester fra hagen eller husdyrgjødsel. Vanligvis bruker vi kompost som jordforbedring, det er mindre vanlig å dyrke i rein kompost. Kompost tilfører jorda både næring og organisk materiale.
Kokosfiber
Kokos brukes noe i dyrking av jordbær i veksthus eller i plasttunneler. Som dyrkingsmedium likner kokosfiber mye på torv, men det må kanskje vannes noe oftere da kokos har litt lavere vannlagringskapasitet.
Ulempen med kokosfiber er miljøpåvirkningene. Fibrene må vaskes i store mengder vann, og dette skjer ofte i land der vann er mangelvare. I tillegg krever det bruk av kjemikaler. Og sist, men ikke minst: Kokosfiber importeres fra land på den andre sida av kloden, noe som heller ikke er særlig bærekraftig.
Trefiber
Trefiber fra gran er under utprøving som dyrkingsmedium. De fysiske egenskapene til trefiber er ganske like egenskapene til torv. Utprøvingene har gitt lovende resultater i blant annet jordbærdyrking i veksthus, der avlingene var like høye i trefiber som i torv.
Perlite
Opphavet til perlite er, som for steinull, vulkansk stein, men prosessen til ferdig produkt er litt forskjellig. Perlite er hvite, små "steiner" som er mellom 1 og 5 mm i diameter. I dag brukes det mest som tilsetning i torvblandinger for å gjøre dem luftigere og øke planterøttenes tilgang til oksygen. Perlite brukes også noe som dyrkingsmedium til blant annet tomat og agurk. Da er plantene sådd i steinullblokker som settes på ei matte med perlite. Perlite alene gir plantene dårlig rotfeste.
Velg rett alternativ
Aktive eller inaktive dyrkingsmedier?
Flytt de ulike dyrkingsmediene til rett kategori.