Farger i interiør
Tenk over: Hvordan påvirker de to ulike fargevalgene opplevelsen av baderommet?
Farge er en opplevelse av lys. Dette var det først Isac Newton som fant ut, da han sendte hvitt lys gjennom et prisme. Lyset i seg selv inneholder alle fargene øyet vårt klarer å oppfatte, noe som kan være opp til flere millioner farger.
De forskjellige fargene har ulik intensitet som kan måles med et nanometer. Se for deg hvordan regnbuens farger er inndelt i rødt, oransje, gult, grønt, blått, indigo og fiolett. Rødt har aller høyest intensitet, sammen med de varme fargene oransje og gult. Fiolett har aller lavest intensitet, sammen med indigo. Blått og grønt befinner seg omtrent i midten av dette spekteret.
Dette blir av mange oversatt til energi. Høy intensitet gir mye energi. Det kan øke blodtrykk og puls. Av denne grunn bør vi tenke oss om før vi bruker disse fargene i visse oppholdsrom. Er poenget at man skal finne ro og slappe av, er ikke rødt en god farge.
Farger med lav intensitet gir lav energi, vi føler at det er kjølig i rommet. De kjøligste fargene egner seg derfor ikke så godt der man skal prøve å lage en lun stemning. Fargene i midten av spekteret er de best likte av alle fargene. Dette gjelder på tvers av landegrenser og kontinenter. Blått og grønt blir regnet som svale, avslappende og behagelige farger, med akkurat nok intensitet.
I interiørplanlegging må vi kjenne til fargesystemet NCS – Natural colour system. De ulike malingsprodusentene lager sine egne navn og koder på trendfarger, men alle farger i Norge tar utgangspunkt i NCS- systemet. NCS-kodene forteller oss hvilke farger som er blandet sammen, og hvor mye svart og hvitt som er tilsatt i fargen. Dette kan vi bruke som hjelpemiddel for å finne farger som passer godt sammen.
Guoskevaš sisdoallu
NCS bygger på hvordan vi mennesker ser farger. Vi bruker systemet til å beskrive farger presist ved hjelp av koder og til å finne farger som passer sammen.
Kulørtonelike farger
Den tryggeste måten å få farger til å harmonere godt, er å velge en fargekode og jobbe med hvithet og svarthet i fargen. Se for deg en kopp med kaffe og at du blander inn litt og litt melk i koppen.
Kulørtheten er den samme, men du tilfører mer og mer hvithet. Dette er det samme som å bevege seg opp og ned på samme kolonne eller rad innenfor kulørtonens nyansetrekant. Fargene du da jobber med, kalles ton-i-ton.
Nyanselike farger
Dersom du har funnet en fargekode du liker godt, men har lyst til å bruke flere farger, for eksempel i rommene ved siden av, er et godt tips å finne nyanselike farger. Du tar også her utgangspunkt i nyansetrekanten, finner ut hvor fargen du ønsker å bruke ligger og finner tilsvarende plassering på en annen kulør. På den måten øker sjansen for å lykkes når du mikser farger.
I Ittens fargelære kan du lære om fargenes komplementære farger. Dette er farger som står mot hverandre i fargesirkelen og forsterker hverandre. I interiør kan det være lurt å bruke nyanser av komplementærfargene for å dempe fargekontrasten.
Du kan bruke komplementærfarger for å skape spenning i fargebruken. Tenk deg at fargene du bruker er rolige, harmoniske ton-i-ton-farger, så krydrer du det hele med et innslag av kontrastfargen. Dette kan være en pute, et pledd eller en blomst.
Guoskevaš sisdoallu
Komplementærfargene står rett overfor hverandre i fargesirkelen. De framhever og forsterker hverandre.