Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Ittens fargekontraster

Kald-varm-kontrast

Noen farger oppleves varme, og andre kalde. Opplevelsen av enkelte farger som varm eller kald er avhengig av hvilke farger de står ved siden av.


Kald-varm-kontrast får vi ved å sette kalde og varme farger mot hverandre. Denne kontrasten kan skape intensitet og dybdevirkning.

Kalde og varme farger

Farger med rødt og gult oppfattes gjerne som varme, for eksempel oransje og fiolett med en del rødt i. Farger som inneholder grønt og blått, oppfattes ofte som kalde, for eksempel blågrønn og fiolett med en del blått i.

Opplevelsen av enkelte farger som varm eller kald kan være avhengig av hvilke farger de står ved siden av. For eksempel kan rød-fiolett oppleves varm ved siden av blågrønn, men kald ved siden av oransje.

Kald–varm-kontrast

Kald–varm-kontrast får vi ved å sette kalde og varme farger mot hverandre. Hovedvekt av varme farger gjør at et uttrykk virker varmt, og hovedvekt av kalde farger gjør at et uttrykk virker kaldt.

Vi deler gjerne fargesirkelen med kalde farger i venstre og varme farger i høyre halvdel. Jo lengre avstand det er mellom en varm og en kald farge i fargesirkelen, desto større blir kontrasten. Rødoransje og blågrønn er den største kald-varm-kontrasten.

Kald-varm kontrast kan skape dybdevirkning

Gjenstander som er langt borte fra oss, virker kaldere enn de som er nær oss. Dette kommer av luftlaget som er mellom oss og gjenstandene. Varme farger kan vi oppleve nære, som om de kommer mot oss. Mens kalde farger trekker seg vekk og kan få ting til å virke lengre unna. Dette kan vi bruke til å skape dybdevirkning.

Kald-varm-kontrast kan skape intensitet

Kald-varm-kontraster kan også gi mer intensitet til et uttrykk. Sterke, varme farger kan vi bruke til å framheve viktige elementer.

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Kari Roksvaag Rønning ja Inger Gilje Sporaland.
Maŋemusat ođastuvvon 2024-02-06