Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hvorfor oppstod modernismen?

Modernismen er ei stilretning innenfor kunst, litteratur, arkitektur og musikk som oppstod for fullt etter første verdenskrig. Hva var årsakene til at modernismen vokste fram?
En film om realismen og modernismen i litteraturen. Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-ND 4.0

Kjapt om hva modernismen er

Modernismen er først og fremst ei stilretning som bryter med etablerte normer. Innen litteraturen eksperimenterer forfatterne mot de konvensjonene som gjelder. Målet er ikke lenger å etterlikne virkeligheten, men å lage noe nytt. Det eksperimenteres med tegnsetting, verselinjer og sjangerkrav. Malerne maler firkanta mennesker og abstrakte malerier som kan virke uforståelige for folk flest. De modernistiske musikerne setter sammen toner og akkorder som bryter med tradisjonell oppbygging av musikk. Slik utfordrer de modernistiske musikerne tradisjonelle tanker om at musikkens formål først og fremst er å være vakker. Modernismen kan altså oppsummeres med orda brudd og nyskaping.

Spørsmålet blir da: Hvorfor skjer dette?

Historisk bakgrunn

Den viktigste historiske årsaken til at modernismen oppstod, finner vi i utviklinga av det moderne. Mot slutten av 1800-tallet forandra samfunnene i Vesten seg i en voldsom fart: Elektrisiteten førte til at mennesker kunne få det lyst som dagen inne, selv om det var midt på natta. I gatene hørtes lyden av biler i stedet for travende hester. Inne kunne du trykke på en knapp og få fremmede stemmer i stua gjennom radioen. Det gikk til og med rykter om at menneskene hadde begynt å fly!

Framveksten av det moderne høres først og fremst fantastisk og spennende ut. Men modernistene hylla ikke det moderne. I stedet skildra mange av dem den nye tida som meningsløs og fremmedgjørende.

Første verdenskrig (1914–1918)

En av årsakene til at forfatterne framstilte tilværelsen som meningsløs, var første verdenskrig. Denne krigen ble på mange måter den utløsende årsaken til at modernismen blomstra. Krigen slutta i 1918, og 1920-åra blir ofte omtalt som "høymodernisme" fordi verdenskjente modernister som James Joyce, Virginia Woolf og Franz Kafka utgav de mest kjente verka sine dette tiåret.

Klipp fra første verdenskrig som viser skyttergravslivet og den nye teknologien som ble brukt under krigen. Video: Reuters, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Første verdenskrig var en grusom krig. Tida før krigen var i stor grad prega av framtidsoptimisme fordi nye oppfinnelser kom i en fart. Krigen derimot viste hva disse oppfinnelsene kunne brukes til: Stridsvogner ble brukt til å meie ned tusenvis av mennesker på kort tid. Fly ble ikke bare brukt som transportmiddel, men også til å slippe bomber over uskyldige sivile, og maskingeværet meide ned unge menn som kom løpende mot skyttergravene.

Etter krigen ble regninga gjort opp: Rundt 18 millioner mennesker var døde. De hadde kriget for herskere på meningsløst vis. Det eksistensielle tomrommet etter krigen var med på å utløse bølgen av modernistisk kunst og litteratur på 20-tallet.

Industrialisering

Mot slutten av 1700-tallet starta den industrielle revolusjon i Europa. Denne førte til at mange brøt opp fra gårdslivet og flytta inn til byene for å arbeide. For mange betydde denne moderniseringa nye muligheter, men arbeidet på fabrikkene kunne også oppleves meningsløst. Mens en gårdbruker fulgte produktet sitt fra råvare til ferdig produkt, kunne en arbeider i byen bli satt til å gjøre én monoton operasjon. Slik ble arbeideren fremmedgjort fra produktet.

Få har beskrevet denne samfunnsendringa bedre enn Charlie Chaplin i stumfilmen Modern Times (1936).

Se de første 15 minuttene av stumfilmen Modern Times. Diskuter deretter:

  1. Hvordan framstiller Chaplin det moderne arbeidslivet i fabrikken?

  2. Filmen er en satire. Det vil si at den kritiserer med humoristiske virkemidler. Hva mener dere denne filmen kritiserer, og hvilke virkemidler brukes for å ytre samfunnskritikken?

Urbanisering

En følge av industrialiseringa var, som nevnt over, at folk flytta fra bygda til byen for å jobbe. De moderne byene symboliserte på mange måter de voldsomme samfunnsendringene på starten av 1900-tallet: Her skjedde det raske samfunnsendringer både økonomisk og sosialt.

Mye modernistisk litteratur handler om byen. Det urbane livet med mengder av folk, høye hus og industri blir ofte framstilt som meningsløst. Individet føler seg gjerne fremmedgjort i disse menneskeskapte gatene med bråk og kunstige lys.

Se intervjuet med den modernistiske poeten Rolf Jacobsen og svar på spørsmålene:

  • Hvordan omtaler Jacobsen mennesker i byen og på landet?

  • Hvordan framstiller det modernistiske diktet "Signaler" byen?

Intervju med Rolf Jacobsen. Video: NRK / CC BY-NC-ND 4.0

Idéhistorisk bakgrunn

Det var ikke bare i industrien at det skjedde store gjennombrudd mot slutten av 1800-tallet. Også i vitenskapen og i filosofien kom en rekke nye idéer som skulle endre samfunnet utover på 1900-tallet. Felles for mange av disse idéene og oppdagelsene var at de parkerte tradisjonelle sannheter om livet, livets opprinnelse og kirkas læresetninger. Det førte til at det vestlige samfunnet gikk gjennom en sekulariseringsprosess, noe som betyr at religionen og kirka blir mindre viktig.

Friedrich Nietzsche (1844–1900)

"Gud er død", sa den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Utsagnet hans var ikke et angrep på religionen, men en forklaring på den tida han levde i. Han hadde sett at kristendommen ikke lenger ble brukt som forklaring og rettesnor i det Europa han levde i. Med dette oppstod det et tomrom og eksistensielle spørsmål som: "Hvis Gud ikke finnes, hva er da meninga med livet?"

Charles Darwin (1809–1882)

Charles Darwin er vitenskapsmannen bak evolusjonsteorien som førte til et paradigmeskifte i oppfatninga av artenes opprinnelse. Det er et stort sprang fra kirkas lære om hvordan Gud skapte jorda og alt levende til evolusjonsteorien om hvordan alle arter er utvikla fra felles avstamning.

Evolusjonsteorien er nå en anerkjent forklaring på hvordan livet på jorda har utvikla seg, men da Charles Darwin introduserte den i 1859, skapte det oppstandelse og sterke reaksjoner i mange miljøer, og spesielt i kirka.

Sigmund Freud (1856–1939)

Mange modernister ble inspirert av psykologen Sigmund Freuds bøker om menneskesinnet. Freud mente at menneskets sinn kunne deles i to: det bevisste og det ubevisste. For psykologen var målet å komme inn i dette ubevisste for å kunne helbrede mennesket.

De modernistiske forfatterne og kunstnerne ble også opptatt av Freuds tanker. Hva skjulte seg der nede i menneskedypet? Kun ved å skildre dette gåtefulle ubevisste i menneskets indre fikk de fram hele det komplekse mennesket.

Oppsummering

Når vi skal forstå hvorfor modernismen oppstod, må vi først og fremst forstå den kulturelle og historiske konteksten. Det som skjer på denne tida, kan kort oppsummeres slik:

  • Første verdenskrig og dens grusomheter kan ses på som en utløsende årsak til den modernistiske litteraturen.

  • Andre historiske årsaker er de voldsomme samfunnsendringene den industrielle revolusjonen og urbaniseringa fører med seg.

  • Innen vitenskapen blir det gjort oppdagelser som setter spørsmål ved tradisjonelle sannheter. Filosofer stiller eksistensielle spørsmål som modernistene griper fatt i i kunst og litteratur.

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Modernismens forløpere på 1800-tallet

Hvilke forløpere for modernismen finner vi på 1800-tallet? Ei kort innføring i Baudelaire, Dickinson, Whitman, impresjonisme, symbolisme og ekspresjonisme.

Bihtát ja doaimmat
Hvorfor modernisme?

I denne oppgava skal dere utforske bakgrunnen for modernismen både individuelt og i grupper.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Åsa Abusland, Hilde Ervik, Kristin Bøhler ja Heidi Mobekk Solbakken.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-10-27