Utforsk endringer i norsk vokabular

Les artikkelen "Norsk vokabular i framtida". Artikkelen presenterer flere ulike årsaker til at ord blir borte, og at nye ord kommer til. Lag en liste over de årsakene du finner.

1. Nedenfor finner du seks ord som kanskje er på vei ut av dagligspråket, eller som har forsvunnet helt. Hva betyr orda, og hvorfor trur du de forsvant?
   
   ublu, skjørlevnet, fylkesmann, mongoloid, floppydisk, øyensverte
   

2. Velg 1–2 andre ord eller uttrykk du trur vil forsvinne fra dagligspråket i løpet av de neste 50–100 åra. Sammenlikn og diskuter deretter med andre. Hvorfor trur dere de vil forsvinne?

Del 1: Sammensetninger

Den mest produktive ordlagingsmetoden vi har, er sammensetninger. Vi kan lage "uendelig" med nye ord på den måten.

1. Bruk orda nedenfor til å lage nye ord, eller samle inn ord i klassen. Varier mellom verb, adjektiv, substantiv og andre ordklasser.
   
   melk, type, mobil, rus, nynorsk, musikk, bibel, drøm, bonde, hovedstad, dialekt, reserve, maskin, lure
   

2. Lag deretter forklaringer på hva de nye orda kan bety.

Dere kan gjøre denne oppgaven individuelt eller i grupper, og dere kan gjennomføre oppgaven som en konkurranse eller bare som underholdning og ei øving i språklig kreativitet.

Del 2: Slang

1. Noter de fem slangorda eller -uttrykkene du bruker mest. Sammenlikn med de andre i klassen.

2. Velg to–tre av uttrykkene og bruk internett til å finne ut hvor slanguttrykket kommer fra, og hvordan det oppsto.

3. Nedenfor finner du et utvalg slangord og -uttrykk fra Tone Trytis slangbok Norsk slang fra 1984. Kjenner du noen av dem? Hva trur du de betyr? Gjett og diskuter med andre før du eventuelt søker på internett.
   
   trang i kålen, å despe, seffern, brødhølet, pedalsyre, bikkjebanan med ullteppe, kumlokk, å ta seg en kjeft, vandrende timannstelt, kistespiker
   

4. Hvordan og hvorfor oppstår slang?

Del 1: Blir du påvirka av engelsk?

1. Bruker du mye engelsk? Anslå i prosent hvor stor andel engelske ord du bruker til daglig.

2. Hvilke engelske ord kan du ikke klare deg uten?

3. Hvilke norske ord kunne du brukt i stedet? Diskuter gjerne med andre.

Del 2: Hvor mye engelsk bruker vi egentlig?

Nedenfor finner du noen spørsmål om bruk av engelske lånord. Diskuter gjerne med hverandre, og prøv å svare før dere sjekker fasiten under.

1. Hvem bruker statistisk sett flest lånord når de snakker, menn eller kvinner?

2. Hvem bruker statistisk sett flest lånord når de snakker, ungdom eller voksne?

3. I doktorgradsarbeidet sitt fra 2009 undersøkte Eli-Marie Danbolt Drange bruken av engelsk i dagligspråket til ungdommer. En gruppe Oslo-ungdommer mellom 13 og 18 år tok opp samtalene sine. Av ca. 100 000 ord, hvor mange prosent av orda de brukte, trur dere var engelske ord?

Del 3: Diskuter statistikken

1. Hva trur dere er mulige årsaker til fasitsvaret på spørsmål a i del 2?

2. Hva trur dere er mulige årsaker til fasitsvaret på spørsmål b i del 2?

3. Hvordan reagerer dere på fasitsvaret på spørsmål c i del 2?

Kilder

Røli, O. (2009, 15. mai). – Lite engelsk i ungdomsspråk. Forskning.no. Henta i mai 2022 fra https://forskning.no/partner-barn-og-ungdom-universitetet-i-bergen/lite-engelsk-i-ungdomssprak/921628

Tryti, T. (1984). Norsk slang. Universitetsforlaget. Henta fra https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504087