IPv6

Introduksjonen av websider og utbredelsen av hjemmedatamaskiner med internett-tilgang på midten av 1990-tallet gjorde det klart at IPv4 ikke ville ha nok tilgjengelige IP-adresser for det voksende internettet. IPv6-protokollen ble utviklet som arvtaker til IPv4 og tilbyr mange flere unike IP-adresser samt ny funksjonalitet som gjør nettverkene mer fleksible og effektive.

I hjemmenettverk og små bedriftsnettverk er IPv4 ennå i utbredt bruk, men infrastrukturen, det vil si rutere og nettverksutstyr, som danner ryggraden til internett, har i dag i stor grad gått over til IPv6.

Overgangsmekanismer (IPv6 transition mechanisms) gjør det mulig for IPv4-datapakker å bli sendt over IPv6-nettverk, og IPv6-datapakker kan sendes via IPv4-nettverk. IPv4 og IPv6 kan dermed sameksistere ganske godt. I løpet av de neste tiårene vil IPv6 ta over for adressering i lokalnettverk og over internett.

En IPv6-adresse består av 128 bit (enere og nuller). 128 bit gir et enormt antall forskjellige mulige adresser, faktisk 340 sekstillioner forskjellige adresser. 240 sekstillioner er 3,4×10³⁸ = 34 etterfulgt av 37 nuller.

Delt inn i seksjoner på 16 bit hver, kan en IPv6-adresse se slik ut i binærform:

0010000000000001:0000110110111000:0000000000000010:0100011000011001:1000101000101110:0000000000000000:0000000000000000:1010000100000000.

IPv6 i heksadesimale tall (sekstentallsystemet)

En IPv6-adresse er for lang til at det er praktisk omgjøre den til titallsystemet for å gjøre den leservennlig for mennesker, som vi jo gjør med IPv4. IPv6 er derfor i stedet presentert som heksadesimale tall (0 til 9 og a til f). Heksadesimale tall er det vi kaller tall representert i sekstentallsystemet. Noen ganger forkorter vi utrykket heksadesimale tall til hextall eller hextegn.

Hvert heksadesimale tegn kan oversettes til fire bit. Hver seksjon av fire hextall beskriver derfor 16 bit av den 128 bit lange adressen. Kolon legges inn mellom hvert fjerde heksadesimale tall, og det gir oss åtte seksjoner.

Hvis vi omgjør den binære IP-adressen fra tidligere, blir den slik i heksadesimale tall:

2001:0db8:0002:4619:8a2e:0000:0000:a100

Som IPv4 deles IPv6-adresser også opp i en nettverksdel og vertsdel. Hvor skillet skal gå mellom delene, styres av et IPv6-prefiks (prefix). IPv6-prefikset har den samme rollen som subnettmasker har i IPv4 og oppgis med CIDR. Prefikset oppgir hvor mange bit som brukes til nettverksdelen av adressen, for eksempel /64.

Findeling av nettverksdel

Fordi IPv6-adresser er så lange, er det mulig å findele dem på flere måter. Dette gir enklere ruting av datapakker på internett. Den første inndelingen er å ta de første 48 bitene av nettverksdelen for å beskrive globalprefiks og de neste 16 bitene for å beskrive subnett.

Globalprefiksdelen av adressen identifiserer nettverket som datapakken skal til. Subnettdelen identifiserer hvilket subnettverk i nettverket datapakken skal til. Dette kan for eksempel være relevant i bedrifter med ansattnettverk og gjestenettverk.

Globalprefikset kan igjen deles opp for å avdekke region og internettleverandør som leverer internett til nettverket som er forsøkt nådd.