Fágaartihkal
Etos
Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Når du skal skrive en tale eller et debattinnlegg, er det viktig at publikum har tiltro til at det du sier, er sannsynlig eller sant. Det legger mye av grunnlaget for at du lykkes med å overbevise.
Politikere er avhengige av tillit. Det hjelper ikke å komme med valgløfter dersom velgerne ikke stoler på det som blir sagt. Govva: Vegard Grøtt / CC BY-NC-SA 4.0
Du kan skape troverdighet på ulike måter:
Du kan for eksempel vise at du har mye kunnskap om eller erfaring med det temaet du taler om. Da framstår du som klok.
- Eksempel: «Jeg har brukt bodylotion fra The Body Shop i fem år, og derfor vet jeg at dette er et godt produkt.»
Du bør prøve å vinne publikums velvilje for å få dem til å stole mer på deg. Det kan du gjøre ved å vise at du er ydmyk, kanskje smigre publikum, eller for eksempel ved å vise at du vil det beste for publikum.
- Eksempel: «Jeg har fått silkemyk hud av denne kremen, og ønsker at alle skal få oppleve den følelsen.»
- Eksempel: «Dere kan sikkert mye mer om kroppspleieprodukter enn meg, men likevel vil jeg anbefale denne kremen.»
Du kan vise publikum at du har en god moral, at du er opptatt av å ha gode verdier.
- Eksempel: «The Body Shop tester ikke produktene sine på dyr, og de er med i et samfunn av etisk handel.»
Til slutt kan du vise at du er ekte, eller «deg selv» når du legger fram meningene dine. Du må vise at du er den samme i alle sammenhenger du uttaler deg i, enten det er på talerstolen, i sosiale medier eller i avisa. Det kaller vi autentisitet.
- Eksempel: Kanskje en ung person ville si: «Produktene er bare dødsbra, og jeg får en skikkelig god selvfølelse av å bruke dem.»