Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Fortelleteknikker i sjangerfilm, TV-serier og reality-konsepter

Fágaartihkal

Fortelleteknikk i TV-serier

En TV-serie består av flere kortere episoder eller programmer. Selv om TV-serier bruker mange av de samme prinsippene for fortelleteknikk og virkemidler som vi kjenner fra film, har TV-seriene ofte flere hovedkarakterer og presenterer flere parallelle historier.

TV-serier

SKAM, Game of Thrones, Heimebane, Westworld, The Umbrella Academy, Sex Education, The Crown og The Handmaid’s Tale er alle eksempler på TV-serier. TV-serier ble tidligere sendt som programmer på tradisjonelt fjernsyn. I dag har digitale strømmetjenester som HBO og Netflix overtatt mye av markedet. TV-kanalene sender fremdeles serier, men flere av produksjonene gjøres også tilgjengelig via TV-kanalens nettsider, enten gratis som hos NRK eller mot betaling hos de kommersielle kanalene.

Kjennetegn

  • ofte kostbare produksjoner
  • 10–12 episoder i hver sesong
  • flere sesonger
  • kjente skuespillere i hovedrollene
  • spenningstopp i slutten av episodene
  • endring i karakterer og miljø over tid

Fortelleteknikk

Dramaturgi

Det er ikke uten grunn at moderne TV-serier av flere omtales som den nye samtidsromanen. Plottet i mange av TV-seriene er komplekst, med flere parallelle historier. TV-serier følger ofte den episodiske dramaturgimodellen. Her er det om å gjøre å avslutte hver episode på en måte som gjør publikum ekstra spent på hva som skjer videre.

De som lager TV-serier, har i nyere tid lagt til nye fortellerelementer for å hjelpe publikum med å følge med på hva som har hendt tidligere i historien, og for å peke framover mot hva som skal skje:

  • «cliffhanger»: spenningstopp på slutten, slik at du får lyst til å se neste episode eller sesong
  • oppsummering: et tilbakeblikk på forrige episode eller forrige sesong
  • trailere eller teasere: fungerer som reklame for å minne publikum på at snart kommer det en ny sesong

Karakterer

I sjangerfilmer møter vi ofte én hovedkarakter. TV-serier har tid til å presentere flere hovedkarakterer og til å gå dypere inn i karakterene. Konfliktene oppstår når karakterene møter hindringer som gjør at det blir utfordrende for dem å nå målet sitt. Jo mer utfordrende hindringen er, jo mer overbevisende blir ofte historien om denne karakteren.

Vi ser også at karakterenes egenskaper kan endre seg over tid. Skurken kan bli lovlydig, politimannen kan bli kriminell, og den trofaste ektefellen utro.

Virkemidler

TV-seriene spiller på etablerte sjangre, fortelleteknikker og virkemidler vi kjenner fra spillefilmer. Det finnes egne westernserier, actionserier, romantiske serier, sciencefictionserier, skrekkserier, komiserier og dramaserier.

Det hender dessuten at serier kombinerer sjangre. Et eksempel her er HBO-serien Westworld, som henter inspirasjon fra både sciencefiction- og westernsjangeren.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Tina Andersson Jensen. Vuoigatvuođaguoddi: Norgesfilm AS
Maŋemusat ođastuvvon 2020-12-16