Max Manus – en norsk krigshelt
Denne oppgaven tar for seg en riktig spennende hendelse i Max Manus' liv og karriere som motstandsmann og krigshelt under andre verdenskrig i Norge. For å vite litt mer om hvem Max Manus var, bør du lese det som står om ham på Wikipedia.
Tyskerne brukte mye tid på å forsøke å stoppe og fange Max Manus. I arkivet etter Statspolitiet, som befinner seg i Riksarkivet, finnes hele seks esker med materiale om Max Manus og hans virke. Kildene du skal bruke i denne oppgaven, er blant annet hentet derfra.
Når man studerer en rekke kilder, kan det være vanskelig å holde oversikt over viktige datoer og hendelser. Ved hjelp av kildene du får presentert i oppgavene under, skal du fortløpende lage en tidslinje. Før inn opplysninger du synes er relevante for saken, i tidslinja di. Dermed vil du få en visuell og dermed klarere oversikt over de enkelte hendelsene og hva som faktisk hendte i Max Manus' liv i perioden 14.02.1941 til 15.03.1941.
Oppgave 1 – Statspolitiets undersøkelse
Studer kildene fra Statspolitiets arkiv. I alt er det 13 kilder. Ni av disse er avhør, og fire er plantegninger. Avhørene er tatt av folk som var direkte eller indirekte involvert i rømningen.
Kilder
Statspolitiets arkiv:
(Høgreklikk på pdf-filene nedenfor og velg "åpne lenke i ny fane". Da kan du lese teksten samtidig som du hører på opplesingen.)
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Fiillat
Tekst | Lyd |
|---|---|
avhør Bruusgaard | Čuojat |
avhør Astrid Olsen | Čuojat |
avhør Herstad | Čuojat |
avhør Ilsaas | Čuojat |
avhør Karl Andersen | Čuojat |
avhør Semb |
|
avhør Skrinde |
|
avhør Stadsklev | Čuojat |
avhør Tøraasen | Čuojat |
plantegning av bygning og fluktvei |
|
Statspolitiet var et politisk politi som var et redskap for NS-styret og okkupasjonsmakten. Statspolitiet arbeidet tett med det tyske sikkerhetspolitiet.
- Hva slags hendelse er det disse kildene beskriver?
- Hvilken rolle har de enkelte personene hatt?
- Får du inntrykk av Max Manus som en helt eller en skurk når du studerer kildene fra Statspolitiets arkiv?
- Ut fra disse kildene, hva tror du faktisk hendte denne morgenen? Bruk tidslinja di.
Oppgave 2 – «Det vil helst gå godt»
Du skal nå studere Max Manus' selvbiografi Det vil helst gå godt. Kapittelet «I fellen og ut igjen» beskriver hans egne tanker og handlinger rundt arrestasjonen, tida på sykehuset og rømningen derfra. Les gjerne hele kapittelet, men minimum sidene 59 til 64.
Kilde
E-bok:
Max Manus: Det vil helst gå godt
sidene 59 til 64
- Sammenlign Max Manus' egen beskrivelse fra oppholdet på Ullevål sykehus og natta han rømte, med kildene du har studert så langt. Før inn eventuelle nye opplysninger du finner, i tidslinja di.
- Er inntrykket ditt av hendelsen og Max Manus blitt endret, eller er det uendret? Hva er det eventuelt som gjør at du tenker nytt nå? Om du ikke har endret mening, hva er det som gjør at du fortsatt holder fast ved synspunktene dine?
Oppgave 3 – Filmen Max Manus
Filmen Max Manus (2008) beskriver også arrestasjonen, deler av sykehusoppholdet og rømningen.
Kilde
Se en filmatisert framstilling av hendelsen der motstandsmannen Max Manus rømmer fra sykehuset:
Max Manus: rømningsscenen fra sykehuset
De som har anledning, kan gjerne se hele filmen.
- Filmen er basert på blant annet Max Manus' selvbiografi. Sammenlign filmsnutten du har sett, med din egen tidslinje som du har laget ved hjelp av kildene du har studert.
- Synes du regissøren har klart å gjenfortelle hendelsen på en korrekt måte?
- Hvilke opplysninger i filmen ville du utelatt, eventuelt føyd til?
- Etter å ha studert alle kildene du har fått presentert så langt, hva synes du personlig om krigshelten Max Manus? Fortjener han heltestatusen han fikk, eller føler du at den er oppskrytt? Forklar hvorfor.
Oppgave 4 – Enkel kildekritisk refleksjon
- Du har i dag studert en rekke kilder. Hvilke av disse er primærkilder, og hvilke er sekundærkilder? Begrunn svaret.
- Hva er det som gjør en primærkilde mer troverdig enn en sekundærkilde? Hva må til for å få en sekundærkilde mer troverdig – altså at den vil tåle motargumenter fra andre som er uenige i dennes tolkninger?
- Hva med din egen tidslinje? Er den en primær- eller en sekundærkilde, tror du?
- Hva må til for å få den mest mulig troverdig i en historisk sammenheng?