Njuike sisdollui
Guoimmuhanfilbma

Kristin Lavransdatter

Heltinnen fra middelalderen har bergtatt lesere siden Sigrid Undset skrev første bind om Kristin Lavransdatter i 1920. Liv Ulmanns filmatisering i 1995 regnes i dag som en av de store filmklassikerne, og er fremdeles en av de mest sette norske filmene på kino noensinne.

Om filmen

Kristin Lavransdatter bygger på Kransen, første bind i Sigrid Undsets triologi om Kristin Lavransdatter. Handlingen er lagt til 1300-tallets Norge, og vi får oppleve Kristins oppvekst på en gård i Gudbrandsdalen. Hun har et svært godt forhold til faren Lavrans, men forholdet blir satt på prøve da hun nekter å gifte seg med den faren har valgt ut til henne. I stedet forelsker hun seg i en mann uten rykte, ridderen Erlend. De trosser både foreldre og ættesamfunnets strenge skikker før de til slutt får velsignelse fra Lavrans til å gifte seg.

Kristin Lavransdatter viser både middelalderens levesett, samtidig som den er aktuell i dag med de indre og ytre konfliktene som vi alle kan kjenne oss igjen i.

Sterke kvinneskikkelser

Romanfiguren Kristin Lavransdatter blir sett på som en viljesterk kvinne forut for sin tid. Skaperen hennes, Sigrid Undset (1882–1949), blir ikke overraskende også regnet som en pioner med forfatterskapet sitt. Hun betegnes fortsatt som Norges mest kjente kvinnelige forfatter, både nasjonalt og internasjonalt. For historiene om livet i Norden i middelalderen fikk hun i 1928 Nobelprisen i litteratur.

En annen sterk kvinneskikkelse er regissøren som brakte Kristin Lavransdatter til skjermen i 1995, Liv Ullmann (født 1938). Hun blir fortsatt regnet som en av de mest kjente norske skuespillerne gjennom tidene. Hun er spesielt kjent for samarbeidet med den svenske filmregissøren Ingmar Bergman, og hun vant og ble nominert til flere nasjonale og internasjonale filmpriser.

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Sigrid Undset

Som nyrealistisk forfatter var Sigrid Undset (1882-1949) opptatt av etiske problemstillinger og historiske beretninger.