Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Fra organisert jordbruk til sivilisasjon i Mesopotamia og Egypt

Et avansert jordbruk krevde organisering, og jordbruksoverskudd skapte rikdom – som både måtte fordeles og forsvares. Disse behovene var viktige for utviklingen av Mesopotamias første sivilisasjon.

Sumererne

De første som utviklet en sivilisasjon i Mesopotamia var sumererne. Siden elveslettene i Mesopotamia ikke hadde noen naturlig beskyttelse, bygde de byer med bymurer for å kunne forsvare seg mot fiender. De sumeriske bystatene Ur og Uruk ble grunnlagt på denne tiden.

I bystatene ble det utviklet ny teknologi og vitenskap, for å forstå og løse utfordringene samfunnet sto overfor. Sumererne forsket på astronomi for bedre å kunne forutsi flommer og andre naturfenomener. De utviklet nye metallegeringer til våpen og redskaper i jordbruket. Og sumerernes Mesopotamia var et av stedene hvor de fant opp hjulet.

Skriftspråk

Det var også sumererne som utviklet det første kjente skriftspråk. Det besto av bilder som ble risset inn på leirtavler. Bevarte leirtavler viser at skriften hadde ulike funksjoner: Den ble brukt for å holde orden på handelsavtaler, varelister og skatteinnkreving. Det ble også laget kalendere som skulle forutsi flommer, og myter og historier ble skrevet ned. Skrivekunsten bidro til å effektivisere administrasjonen av byene, men også til å konsolidere makten, siden det var få som behersket denne kunsten.

Tenk over

Vårt språk er alfabetisk. Vi bruker bokstaver som har en bestemt lyd, og ved å sette dem sammen skapes ord. Sumererne brukte bildespråk - hvilke andre, av dagens språk, er bildespråk?

Den egyptiske sivilisasjon

Den egyptiske sivilisasjon vokste frem under andre forutsetninger enn den sumeriske. Egypt var omgitt av ugjestmild ørken, og fraværet av trusler fra naboer, gjorde at de lenge slapp å holde seg med noen hær. Frakt av varer og mennesker på elva, gjorde det lett å drive handel og administrasjon av riket, og store gullforekomster gjorde at Egypt tiltrakk seg handelsmenn, både fra Mesopotamia og andre steder. Disse faktorene gjorde Egypt til et rikt og sentralisert land.

I likhet med sumererne, var egypterne opptatt av å holde seg inne med gudene. Landets hersker, Farao, var selv en gud. Han hadde det guddommelige ansvaret for at Nilen flommet over hvert år, og når jordene sto under vann jobbet bøndene med å bygge pyramiden Farao skulle flytte inn i etter sin død. Mens sumerernes sivilisasjon gikk under som følge av invasjon utenfra, var det en økende misnøye med den dyre dødskulten som gjorde at Faraoenes maktmonopol opphørte, og Egypts storhetstid etter hvert gikk mot slutten.

Guoskevaš sisdoallu