Det store flertallet i Athen var imidlertid ikke borgere. Kvinner, slaver, første- og andregenerasjons innvandrere og alle under 18 år, fikk ikke være med å bestemme. Til sammen utgjorde de 90 % av Athens befolkning. I Athen ble det laget ordninger som skulle sørge for at de rikeste borgerne ikke fikk for mye politisk makt. Politiske verv ble lønnet, slik at også fattige borgere hadde råd til å delta i politikken. De fleste verv ble fordelt gjennom loddtrekning, slik at ingen kunne betale seg inn i verv.

Athen innførte også et mer drastisk tiltak for å forhindre at nye tyranner skulle komme til makten: ostrakisme. Folkeforsamlingen kunne foreta en anonym avstemning over hvem som utgjorde en trussel for staten. Hvis én borger fikk over 50 % av stemmene ble han utvist fra Athen i 10 år. Dette var ikke sett på som en straff, men en måte å sikre staten og demokratiet på. Den utviste beholdt sine borgerretter og kunne fritt komme tilbake etter ti år. Ordningen viser at fellesskapet i polis var viktigere enn den enkeltes individuelle rettigheter.

Utviklingen av den greske polisstaten, er først og fremst en politisk utvikling. Men borgeridealet og den frie politiske debatten, utviklet seg sammen med tenkning og debatt på andre områder.

Et uttrykk for dette, var de filosofiske skolene som ble grunnlagt i mange greske poliser. Den mest kjente av disse, var Platons akademi i Athen. Platon var elev av Sokrates, og lærer til Aristoteles. Alle tre er blant historiens mest kjente og innflytelsesrike filosofer.

Platon skrev dialoger med Sokrates i hovedrollen. Sokrates diskuterte med folk i Athen. Gjennom samtalene formidles tankene vi kjenner som Platons filosofi. Hovedspørsmålet, i den kanskje mest kjente dialogen, Staten, er hva rettferdighet egentlig betyr. Mye av samtalen i dialogen dreier seg om hva som er den ideelle stat. Platons idealstat var imidlertid ikke det greske idealpolis vi har sett på, men en stat som styres av «filosofkonger» som skulle ha over 50 års utdannelse og ingen eiendomsrett!

En annen gren av filosofien er representert av Platons elev, Aristoteles. Han omtales gjerne som naturvitenskapens far. I forhold til sin læremester, var Aristoteles mindre idealistisk og mer opptatt av den observerbare naturen rundt oss. Hans filosofi er imidlertid veldig allsidig, og omfatter både etikk, estetikk og metafysikk.

Antikken var altså også en tid for naturvitenskap. Over hundre år før Platons tid filosoferte Pythagoras over tallenes magi, og hundre år etter Aristoteles utviklet Euklid geometriens grunnsetninger. Euklid bodde i Alexandria i dagens Egypt, og er dermed et eksempel på hellenismens spredning.

Med disse eksemplene ser vi hvordan filosofi og vitenskap utviklet seg som både en årsak til, og en konsekvens av, det politiske klimaet i demokratiet.