Vin

Vin er et produkt framstilt av gjæret druesaft. Vindruen kommer fra planten Vitis vinifera, som har vokst fritt i Europa og Midtøsten i flere årtusener. Det hele startet i Lilleasia, dagens Tyrkia, for over 8000 år siden. Kunsten å lage vin oppsto sannsynligvis ved en ren tilfeldighet. Den første vinen kan ha blitt til ved at innhøstede druer ble glemt og gikk i forråtnelse, slik at skallet sprakk og gjæringen startet.

Man mente at rusen som kom av vindrikking, var en kontakt med gudene. Vindrikking var ofte forbundet med religiøse anledninger. I Det gamle testamente blir vin nevnt flere steder. Noe av det første Noah gjorde etter at han steg ut av arken, var å dyrke en vinmark. Også egypterne skal ha dyrket vin. I Tut-ankh-Amons grav ble det funnet 40 vinkrukker.

En drue består av drueskall, fruktkjøtt og druesteiner.

Vindruenes skall er seigere enn skallet til borddruene. Det er så mye seigere at du automatisk spytter det ut om du forsyner deg rett fra en vinranke. Druene finnes i ulike blånyanser som kan gå over mot det rødblå, eller i grønnyanser som kan gå over mot gult og hvitt. I skallet finnes det også en del garvestoffer som kalles tanniner. Det er bare skallet (som inneholder fargestoffer) som kan gi vinen farge. Utenpå drueskallet sitter det naturlig gjærsopp, og alkoholgjæringen begynner av seg selv når denne soppen kommer i kontakt med druesaften.

Innenfor skallet sitter fruktkjøttet, som er rikt på vann og druesukker. Det inneholder cirka 200 g druesukker per liter druesaft.

Druesteinene inneholder garvestoffer som er av stor betydning i produksjonen av rødvin. Uttrekk fra steinene er med på å gi vinen karakter og har en konserverende effekt. Hvitvin lages uten å trekke ut garvestoffer.

Vin deles inn i sterkvin og vanlig vin. Portvin, madeira og sherry er eksempler på sterkvin, mens rødvin, hvitvin og rosévin er eksempler på vanlig vin. Fruktvin lages av annen frukt enn druer, og musserende vin er vin som inneholder kullsyre.