Sosial interaksjon, kommunikasjon og teknologi
Tenk på hva som skjer når du snakker med noen ansikt til ansikt. Kanskje smiler du, hever et øyebryn eller nikker. Kanskje gestikulerer du for å understreke et poeng i det du sier. Kommunikasjon handler ikke bare om hva du sier, men også om hvordan du sier det, om alt det vi også formidler på andre måter enn gjennom språket.
I sosiologien snakker vi gjerne om «sosial interaksjon» som samhandling. Sosial interaksjon er samspill eller vekselvirkning mellom to eller flere aktører som er i aktivitet med hverandre (Noack og Tjora, 2018). Kommunikasjon stammer fra det latinske «communicare», som betyr å gjøre noe felles. Kommunikasjon – både verbal og ikke-verbal – er en del av sosial interaksjon.
Ikke-verbal kommunikasjon er ansiktsuttrykk og gestikulering, det som vi ofte tenker på som kroppsspråk. Verbal kommunikasjon er språk. I sosial interaksjon – i møter med og mellom mennesker – bruker vi ofte begge formene.
Både ikke-verbal og verbal kommunikasjon er kulturelt betinget. Det betyr at hvordan vi tolker og bruker det, varierer mellom ulike kulturer. I norsk kultur oppfatter vi for eksempel «tommel opp» som «bra» eller «ok», mens i en annen kultur uttrykker dette noe upassende og nedverdigende.
Mye av vår daglige kommunikasjon skjer nå via sosiale medier, apper, e-post og internett. Vi har undervisning, møter og sosiale treffpunkt via skjerm. Et digitalt samfunn har ført til nye kommunikasjonsmønstre og kommunikasjonsformer, og det igjen påvirker sosial interaksjon. Dette kan ha både fordeler og ulemper. For eksempel kan kommunikasjon og interaksjon via sosiale medier bidra til at du kommer i kontakt med flere som deler dine interesser, men det kan også føre til kroppspress og digital mobbing.
Teknologi og kommunikasjon handler ikke bare om kommunikasjonskanaler i form av apper, men også om hvordan teknologi blir bygd opp og anvendt. Dette kan få konsekvenser på flere ulike nivåer: for deg som individ, for organisasjoner i samfunnet, og ikke minst for storsamfunnet. Tenk for eksempel på hvordan du kommuniserte og samhandlet med andre da skolene ble fysisk stengt i mars 2020. Fra å være på skolen, i et klasserom, ble klasserommene «digitale». Dette berørte deg i stor grad som individ, men det berørte også skolene og storsamfunnet som helhet, idet all interaksjon rundt undervisningen måtte være via teknologiske verktøy.
Til refleksjon
Hva mener du er de viktigste forskjellene mellom å møtes «ansikt til ansikt» og å møtes bare via en skjerm? Hvordan påvirker det sosial interaksjon og kommunikasjon?
Begrepet «mikrososiologi» ble tatt i bruk av sosiologen Harold Garfinkel, og han anses også som grunnleggeren av etnometodologien. Etnometodologer er opptatt av hva mennesker gjør i sin omgang med hverandre og hvilke praksiser de tar i bruk i interaksjonen med andre mennesker, og dette omfatter også hvordan vi snakker sammen – altså kommunikasjonsmønstre. Etnometodologien forsøker finne svar på «den ekstraordinære organisering av det ordinære liv» – altså hverdagslivet. Hverdagslivet er ikke bare noe som skjer – mennesker følger normer og skaper mønster – det alminnelige hverdagslivet settes under lupen og studeres i etnometodologien. Garfinkel studerte blant annet hva som skjedde når man ikke responderte som forventet i dagligdags samtale.
Sosiologen Erwing Goffman studerte også sosial interaksjon, og han brukte begreper fra teaterverdenen i sin analyse av «vårt rollespill til daglig». Vi lever livet som på en scene, hvor rollene vi har «frontstage» – på scenen – skiller seg fra rollene vi har «backstage». Det vi presenterer «frontstage», vil som oftest være noe helt annet enn det vi presenterer «backstage». Når du planlegger hvordan profilen din skal framstå på for eksempel Instagram, eller når du chatter med noen via Snapchat, er dette «backstage», mens det du faktisk legger ut og sier, er «frontstage». Du presenterer deg selv som på en scene.
Antropologen Edward T. Hall var opptatt av ikke-verbal kommunikasjon og utviklet en teori om fire ulike soner. Her tok han for seg fysisk avstand i sosial interaksjon, med utgangspunkt i vestlig kultur.
Hall kalte dette «proxemics» – studiet av hvordan fysisk avstand påvirker kommunikasjon og sosial interaksjon.
Sosial interaksjon og kommunikasjon utgjør kanskje hovedparten av vårt daglige liv, både gjennom hverdagsliv og arbeidsliv. Teorier er verktøy for å forstå nye problemstillinger om dette. Når teknologi kan medføre færre fysiske møter, og når måten vi kommuniserer på endrer seg som følge av det, er det kanskje viktigere enn noensinne å analysere og studere hva det kan føre til?
Guoskevaš sisdoallu
Erving Goffman skildrer den daglige interaksjonen vår som et slags rollespill der vi planlegger hvordan vi vil framstå for andre.
- Giddens, A., Duneier, M., Appelbaum, R. P. & Carr, D. (2016). Introduction to sociology (10. utg.). New York: W. W. Norton & Company.
- Noack, T., Tjora, A. (2018, 21. november). Samhandling. Hentet 18. januar 2021 fra https://snl.no/samhandling
- Dragland, Å. (2016). Hva er ditt territorium? Hentet 18. januar 2021 fra https://psykologisk.no/2016/07/hva-er-ditt-territorium/