Forskningsutvalg i kvantitative forskningsprosjekt
Hvem skal du velge ut til delta i en kvantitativ undersøkelse, og hvordan skal du finne fram til dem? Hvis du for eksempel ønsker å studere ungdomskriminalitet, er det ikke mulig å spørre alle ungdommer i Norge. Du må velge ut noen og gjøre et utvalg. Det er flere forskjellige måter å velge et utvalg til en undersøkelse, og det er først og fremst problemstillingen din som bestemmer hvilken metode du kan bruke.
I kvantitative metoder velger en som regel sannsynlighetsutvelging. Det vil si at du velger ut personer og enheter tilfeldig. Hvis du for eksempel ønsker å studere 16-åringer i din kommune, må alle sekstenåringene i hele kommunen ha like stor mulighet til å bli trukket ut til å være med i undersøkelsen.
Det kan ofte være vanskelig å gjennomføre et slikt utvalg hvis du er skoleelev. Et alternativ for elever vil derfor ofte være å bruke en klasse, et klassetrinn eller hele skolen som enheter i undersøkelsen. Da må du huske på at du strengt tatt ikke kan bruke resultatene til å si noe om andre ungdommer enn de som går i akkurat den klassen eller på den skolen du har undersøkt.
Hvor mange personer eller enheter trenger du å velge ut? I kvantitative metoder har en ofte med et stort antall personer fordi en ønsker å si noe om en stor gruppe mennesker. Jo flere personer du har med, jo mer sannsynlig er det at resultatene stemmer. Spørreundersøkelser.no har en kalkulator du kan bruke til å regne ut sannsynligheten for feil ved ulike utvalgsstørrelser.
Forskningsetikk
Når du velger hvem du skal forske på, må du huske på at:
- Deltagelsen skal være frivillig, og de som deltar kan når som helst kunne trekke seg fra undersøkelsen.
- De som deltar må vite hva slags undersøkelse de skal være med på og gi informert samtykke.
- Selv om du bare observerer, har de du observerer rett til å vite at de deltar i en undersøkelse og må få muligheten til å ikke være med.
Les mer om informert samtykke i en artikkel fra NDLA.
Hvis du ønsker å komme med statistiske generaliseringer og for eksempel finne ut hvor mange på din skole som har bestemte holdninger, kan du bruke sannsynlighetsutvelging. Det vil si at alle i den gruppen (populasjonen) du ønsker å si noe om, har like stor mulighet til å bli valgt ut som deltakere.
Dersom du for eksempel ønsker å undersøke holdningen til svart arbeid på din skole, kan bruke en liste over alle elevene på skolen. Ut fra denne listen kan du på en tilfeldig måte trekke ut et visst antall elever. Da vil alle elevene ha like stor sjanse for å bli trukket ut.
Sannsynlighetsutvelging krever som oftest mange deltakere og kan derfor være vanskelig å gjennomføre for skolelever. Ofte vil det være mest aktuelt å gjennomføre en forenklet versjon. Da er det viktig at du diskuterer hvordan en forenklet utvelgelse kan ha påvirket resultatet av undersøkelsen når du presenterer forskningsprosjektet.
Sannsynlighetsutvelging vil også være aktuell hvis du bruker statistikk som allerede eksisterer. Det finnes flere forskjellige former sannsynlighetsutvelging, og de kan kombineres på ulike måter.
Enkel tilfeldig utvelging
Her starter du med en oversikt over hele den gruppen du ønsker å si noe om, for eksempel ungdommer som tilhører et klassetrinn på en skole. Deretter trekker du tilfeldig én etter én person til du har det riktige antallet.
Systematisk utvelging
Denne metoden ligner enkel tilfeldig utvelging. Du starter med en liste med en klar og entydig rekkefølge. Først trekker du en tilfeldig deltaker, og deretter velger du dem som står i en bestemt avstand eller rekkefølge fra den første. Hvis du for eksempel først trekker nummer 11, kan du fortsette å velge nummer 1, 21, 31, 41, 51, 61, 71 osv. på listen.
Stratifisert utvelging
Her starter du med å dele populasjonen i ulike grupper basert på visse kjennetegn, for eksempel kjønn eller alder. Deretter trekker du på en tilfeldig måte det riktige antallet personer fra hver gruppe. På den måten kan du sikre deg at du for eksempel får like mange kvinner som menn eller like mange ungdommer, voksne og eldre.
Klyngeutvelging
I likhet med stratifisert utvelging starter du med å dele populasjonen i ulike grupper, men her deler du dem i grupper etter fysisk og geografisk nærhet. Du kan for eksempel dele inn elever etter ulike skoler eller ulike klasser på samme skole. Hver skole eller klasse er da en klynge. Deretter kan du trekke på en tilfeldig måte hvilken skole eller klasse du skal studere. Denne formen for utvelgelse kan ofte være lettere å gjennomføre i praksis.
Guoskevaš sisdoallu
Det er viktig at forskningsobjektene har godkjent at samfunnsforskeren både kan observere, ta notater og publisere eventuelle funn om dem.
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget
Grønmo, S. (2020, 3. januar). Enhet – forskningsmetode. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/enhet_-_forskningsmetode
Grønmo, S. (2020, 22 mai). Utvalg. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/utvalg
Schiefloe, P.M. (2019). Mennesker og Samfunn (3. utg.) Oslo: Vigmostad & Bjørke