Hvordan velge forskningsmetode?
Når du har valgt tema og problemstilling, må du velge forskningsmetode. Hvilken metode eller framgangsmåte du velger, vil være med på å avgjøre det videre arbeidet med forskningsprosjektet. Det vil være med å bestemme:
- hvem du skal ha med som deltakere i undersøkelsen.
- hvordan du skal samle inn informasjon.
- hvordan du skal analysere resultatene.
Hvilken fremgangsmåte du skal bruke, er først og fremst avhengig av problemstillingen din. Det er forskningsspørsmålene dine og det du vil finne ut som avgjør hvilken metode du bør velge.
I et kvalitativt forskningsopplegg velger en ofte ut færre forsøkspersoner og går i dybden på dem. Ved hjelp av observasjoner eller intervjuer tolker en enkeltmenneskers opplevelser, erfaringer og holdninger for å oppnå en større forståelse av sosiale fenomener. Du kan for eksempel intervjue asylsøkere for å få en bedre forståelse av hvordan de opplever møtet med det norske samfunnet.
I et kvantitativ forskningsopplegg har en et bredere fokus og samler ofte mer begrenset informasjon om flere mennesker. Den informasjonen en samler inn, må også kunne måles og utrykkes ved hjelp av tall. Det gjør det mulig å si noe generelt om en stor gruppe mennesker. Vil du for eksempel finne ut om mobbing er et stort eller lite problem på din skole, kan du bruke et spørreskjema for å registrere akkurat hvor mange elever på skolen som har opplevd mobbing.
Hvis du ønsker å forstå hvordan enkeltmennesker opplever sin egen situasjon, hvorfor de handler på en bestemt måte, hvordan de tenker og hvilke motiver de har, kan du bruke kvalitative metoder. De gir deg en fyldigere og mer detaljert forståelse av enkeltmennesker og gjør det lettere å forstå helheten i situasjonen deres. Kvalitative metoder egner seg også bra hvis du skal undersøke noe du ikke kjenner særlig godt eller det er forsket lite på fra før.
Fordeler med kvalitativ metode er at den er fleksibel. Du kan endre fokus i løpet av undersøkelsen og forfølge nye spennende temaer som dukker opp underveis. Det er lettere å avdekke spesielle og unike fenomen. Siden metoden er livsnær, er det lettere å forstå helheten i en situasjon og se den innefra – fra forsøkspersonenes eget perspektiv.
En utfordring med kvalitativt forskningsopplegg er at det kan være vanskelig å få innpass og tett kontakt med det miljøet og de personene du ønsker å studere. Du kan heller ikke bruke resultatene av den kvalitative undersøkelsen til å si noe om større grupper i samfunnet. Selv om du i et dybdeintervju avdekker at en ungdom med minoritetsbakgrunn opplever mye skjult rasisme, kan du ikke si noe om hvor stort dette problemet er blant ungdom i Norge.
Kvantitative metoder kan du bruke hvis du ønsker å si noe om hvor utbredt et fenomen er eller avdekke sammenhenger. De kan hjelpe deg å se det som er felles og representativt for en gruppe mennesker. Hvis du for eksempel ønsker å finne ut om det er en sammenheng mellom alkoholbruk og skulk blant ungdom, kan du gjennomføre en kvantitativ undersøkelse ved hjelp av en spørreundersøkelse.
Fordelen med kvantitative metoder er at de gjør det lettere å se mønstre og sammenhenger i samfunnet. Du kan bruke resultatene av undersøkelsene dine til å generalisere. Det vil si at du kan si noe generelt om en stor gruppe mennesker, for eksempel hvor vanlig det er at norske ungdommer engasjerer seg politisk. Det kan også være lettere å sammenligne de resultatene du har kommet fram til, med andre undersøkelser og relevant statistikk. Det kan også være en fordel, men også en ulempe, at du ofte har større avstand til det du studerer og lettere kan se det fra utsiden.
Ulempene med kvantitative metoder er at de er lite fleksible, og du kan risikere å gå glipp av viktig informasjon ved det du studerer. Du kan ikke endre spørsmålene underveis og forfølge nye og interessante spor. Du får heller ikke vite så mye om hver person du undersøker. Det kan gjøre det vanskeligere å avsløre om noen ikke svarer ærlig siden du ikke blir like godt kjent med de du forsker på og kan stille oppfølgingsspørsmål.
Hvis du kombinerer ulike metoder, kalles det triangulering. Både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder har samme mål. De ønsker begge å bidra til en forståelse av samfunnet. Ofte kan forskere bruke både kvantitative og kvalitative forskningsopplegg i en undersøkelse. Du kan derfor se på kvantitative og kvalitative metoder som to ytterpunkter på en skala som forskere beveger seg fram og tilbake langs.
Hvis du for eksempel skal forske på hvorfor noen elever dropper ut av videregående, kan du starte med å bruke en kvalitativ metode. Du kan gjennomføre noen grundige intervjuer med tidligere elever som har droppet ut og få en forståelse av hvilke årsaker som ligger bak. Denne kunnskapen kan du i neste omgang bruke til å utforme en kvantitativ undersøkelse. Ved hjelp av et spørreskjema kan du intervjue et stort antall ungdommer for å finne ut hvilke årsaker som er mest utbredt.
Du kan også gå fra kvantitativ til kvalitativ metode. Hvis du i en kvantitativ undersøkelse finner ut at jenter opplever større kroppspress enn gutter, kan du forske videre ved hjelp av kvalitative metoder. Ved hjelp av grundige intervjuer med noen jenter og gutter kan du få en dypere forståelse av hvordan de opplever kroppspress.
Guoskevaš sisdoallu
Valg av samfunnsvitenskapelig arbeidsmetode er som oftest bestemt av hva du skal undersøke, og hvordan forholdene rundt det du skal undersøke er.