Ritualer, religion og sekularisering

I Norge og i våre naboland har det over lang tid skjedd en gradvis svekkelse av kirkens makt over samfunnets lover, normer og verdier. Statskirken ble avskaffet i Norge i 2012, men den evangelisk-lutherske norske kirken står likevel i en særstilling og regnes fortsatt som Norges folkekirke.

Omtrent 70 prosent av den norske befolkningen er medlem av Den norske kirke, men få av disse er aktive deltakere i kirkesamfunnet. På grunn av at befolkningen i større grad er blitt multikulturell, har flere andre religioner eller livssyn også fått innpass i det norske samfunnet, for eksempel islam, Human-etisk forbund, hinduisme og buddhisme.

Japan er også et sekularisert samfunn med mange ulike trosformer, hvorav de største er buddhisme og shintoisme. Buddhismen er importert til Japan via Kina og har spredt seg over hele verden, mens shintoismen er unik for Japan. Der buddhismen er orientert rundt Buddhas oppvåkning og loven om karma, er shintoismen en animistisk praksis som tillegger naturen rundt oss åndelig og symbolsk verdi. Shintoistiske templer finnes ofte nær et bestemt fjell, en elv, havet eller en skog. Nedenfor ser du portalen til tempelet Itsukushima i Miyajima.

Noe som er interessant ved japansk religionspraksis, er at japanere ikke alltid er spesielt nøye med hvilken religion som praktiseres. En japaner kan gjerne være medlem i både et lokalt buddhistisk tempel og et shintoistisk. Det er vanlig å feire fødsel og bryllup ved shintoistiske ritualer, men utføre begravelser buddhistisk. I neste oppgave skal vi sammenligne dette med hvordan vi forholder oss til å blande ritualer fra ulike religioner i Norge.

Rots, Aike (2017): Shinto, Nature and Ideology in Contemporary Japan – Making Sacred Forests. Bloomsbury.