Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Om orientering

Å kunne finne fram i terrenget med hjelp av kart og kompass er både spennende og utfordrende. Idretten kan tilpasses alle ferdighetsnivå, slik at enhver kan orientere på sitt eget nivå. Lengde og vanskelighetsgrad på løypene tilpasses løpernes ulike nivå.

Beskrivelse av idretten

Orientering er en idrett som har som mål at man skal ta seg raskest mulig gjennom en løype i terrenget. Veivalget er fritt, men man skal passere et gitt antall poster i en bestemt rekkefølge. Utfordringen er å velge en vei som er rask, lett å løpe og har holdepunkter slik at man ikke roter seg bort.

Kart og kompass er de hjelpemidlene som løperen bruker for å ta seg fram. Kartet inneholder informasjon om terrenget og har løypa inntegnet. Med litt øvelse kan du lese kartet samtidig som du går eller løper.

Orienteringens historie

Idretten har sitt utspring fra militæret i Sverige på slutten av 1800-tallet. Med større tilgang på gode kart, ble det viktigere og viktigere at soldatene kunne bruke dem til å ta seg raskt og sikkert fram i ukjent terreng.

I Norge ble det første sivile orienteringsløpet arrangert i Sørkedalen i 1897.

Det ble virkelig fart i sporten på 1930-tallet, da det ble tilgang til rimelige og gode kompass. Norges Orienteringsforbund ble stiftet den 1. oktober i 1945.

CC BY-NC-SA 4.0Dán lea/leat čállán Norges Orienteringsforbund.
Maŋemusat ođastuvvon 2018-11-22