Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Holdninger til legemiddelbruk

Som helsefagarbeider møter du mange ulike brukere og pasienter som trenger hjelp til å administrere legemidler for sykdommer og plager. Holdningene dine viser seg i yrkesutøvelsen din, og det er viktig at du møter hver enkelt med respekt.

Faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp

Pasienter har rett til nødvendig helsehjelp og til brukermedvirkning ved behandling. Det innebærer at de selv kan medvirke i beslutninger om forhold som angår dem selv, for eksempel legemiddelbehandling. Du som helsefagarbeider er forpliktet til å utføre arbeidet ditt i samsvar med kravet om faglig forsvarlighet. Du skal også gi omsorgsfull helsehjelp ut fra hva som kan forventes ut fra helsefagarbeiderens kvalifikasjoner og ansvarsområde.

Holdninger

Holdninger handler om hvordan du tenker, føler og handler positivt eller negativt overfor andre. Holdningene dine til brukere og pasienter vises ved væremåten din, kroppsspråket og hvordan du samhandler med andre. Holdningene henger sammen med oppfatninger og meninger, og holdningene dine utvikler seg og kan endres gjennom utdanningen din og i yrkesutøvelsen. Du vil søke etter ny informasjon, reflektere og holde deg faglig oppdatert, og dermed får du mer kunnskap om egne holdninger.

Alle brukere og pasienter trenger å bli sett og hørt i sin situasjon. Mange har ulike oppfatninger av egen helse og sykdom, også i legemiddelbehandling. Noen vurderer nytten av å ta legemidler og hvilken effekt en får. Andre har en negativ holdning til egen behandling og har ikke tro på at behandlingen virker. Enkelte kan også være engstelig for bivirkninger ved bruk av legemidler og bekymret for avhengighet og toleranseutvikling ved langtidsbruk. Pasienter vil spørre venner, andre pasienter, familie og helsepersonell om de har erfaring med legemidlene, og ofte kan de bli påvirket av svarene de får. Dette kan føre til at noen velger å slutte med viktige legemidler eller at de sporadisk tar legemidler ved ulike symptomer uten å ha snakket med lege.

Legemiddelbruk i Norge

Individuelle faktorer som kjønn, alder, kultur, sosiale forhold og økonomiske forhold påvirker også holdninger til legemiddelbruk. I 2020 brukte hver nordmann i gjennomsnitt 5 700 kr på legemidler. Det er en økning på fem prosent fra året før. Ved utgangen av 2020 hadde apotekene i Norge solgt legemidler for 30,5 milliarder kroner. De reseptbelagte legemidlene står for 27,4 milliarder kroner. Forbruket av legemidler har hatt en stabil vekst på cirka to prosent årlig.

Det er ikke tillatt å importere legemidler per post fra utlandet. Både reseptfrie og reseptpliktige legemidler kan bli stoppet i sendinger fra utlandet. Selv om du har fått resept av norsk lege for et bestemt legemiddel, gir ikke det deg rett til å kjøpe tilsvarende legemiddel fra utlandet. Legemidler kan inneholde andre virksomme stoffer som det ikke er opplyst om, som i tillegg kan være ulovlige stoffer. Disse kan beslaglegges og destrueres av Tolletaten. Ved ulovlig import kan du bli politianmeldt og anmeldt for brudd på legemiddelloven eller brudd på straffeloven som omhandler narkotika og doping. Legemidler er strengt kontrollert før godkjenning for salg i Norge.

Eget forbruk av legemidler

Som helsefagarbeider er det viktig at du har en bevisst holdning til legemiddelbruk og eget forbruk av alle typer legemidler. Helsefagarbeideren er definert som helsepersonell og har pliktmessig avhold, det vil si at du ikke skal innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendig på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler, men helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere arbeidsgiveren sin om dette.

Misbruk av rusmidler og atferd som omfatter tyveri av legemidler er uforenlig med yrkesutøvelsen, og det er vanligste årsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen. Rusmisbruk blant helsepersonell er alvorlig og medfører alvorlig fare for pasientsikkerheten. Det er straffbart og har negative konsekvenser for helsepersonellet. Helsepersonell kan pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse.

Utfordringer til deg

  1. Hva er dine holdninger til pasienter som tar flere legemidler?

  2. Hvordan kan dine holdninger til legemidler påvirke omsorgen du gir?

  3. Hvilke holdninger har du til eget forbruk av legemidler?

Kilder

Bell, H. T., Sletvold, H. & Reppe, L. A. (2016). Manglende etterlevelse – også en bevisst handling. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2016(12), 30–32. https://admin.farmatid.no/sites/default/files/nft_nr_12-2016_s_30-32.pdf

Forskrift om tilvirkning og import av legemidler. (2004). Forskrift om tilvirkning og import av legemidler. Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2004-11-02-1441

Helsetilsynet. (2021, 8. februar). Reaksjoner mot helsepersonell og påpekte lovbrudd mot virksomheter i helse og omsorgstjenesten i 2020. https://www.helsetilsynet.no/presse/nyhetsarkiv/2021/reaksjoner-mot-helsepersonell-og-papekte-lovbrudd-mot-virksomheter-i-helse--og-omsorgstjenesten-i-2020/

Legemiddelloven. (1992). Lov om legemidler m.v. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1992-12-04-132

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63

Soldal, J. (2021, 3. februar). 5 700 kroner pr nordmann til legemidler i 2020. Apotekforeningen. https://www.apotek.no/nyhetsarkiv/statistikk/5-700-kroner-pr-nordmann-til-legemidler-i-2020

Statens legemiddelverk. (2018, 8. mars). Vær forsiktig med hva du bestiller på nettet [Video]. https://youtu.be/jh8fg2YxoSg

Straffeloven. (2005). Lov om Straff. Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28

Svartdal, F. (2020, 3. november). Holdning. I Store norske leksikon. https://snl.no/holdning