Markedsføringsloven

Markedsføringsloven sier at all markedsføring må følge god markedsføringsskikk, jf. § 2. Det vil si at den skal være i tråd med folks oppfatning av etikk og moral, og at støtende virkemidler ikke skal brukes.

Videre skal markedsføring ikke være kjønnsdiskriminerende, og det er et krav om at retusjerte bilder merkes. Les mer i "Forbrukertilsynets veiledning om merking av retusjert reklame" på Forbrukertilsynet.

Markedsføringsloven omhandler også handelspraksis overfor forbrukere og slår fast at urimelig handelspraksis er forbudt. For eksempel er det forbudt å markedsføre og selge et produkt som svanemerket hvis man ikke faktisk har kvalifisert seg til dette merket. Les "Forskrift om urimelig handelspraksis" på Lovdata der du finner en opplisting av handelspraksis som alltid anses som urimelig.

Det er heller ikke tillatt med aggressiv markedsføring. Det er blant annet ikke tillatt å bruke truende språk eller utnytte forbrukere i sårbare situasjoner.

Alle påstander i markedsføringen må kunne dokumenteres. Skal du for eksempel selge et kosttilskudd som du påstår gir økt overskudd, må du kunne dokumentere at kosttilskuddet faktisk gir økt overskudd. Slik dokumentasjon kan være publiserte forskningsstudier. Dokumentasjon som bekrefter markedsføringspåstander, skal være klare før de brukes og skal kunne framlegges ved forespørsel.

Alle bærekraftspåstander skal også kunne dokumenteres. Brudd på dette kalles grønnvasking. For å kunne kalle et produkt miljøvennlig eller grønt, skal det kunne dokumenteres at produktet i hele livssyklusen belaster miljøet mindre enn andre produkter i samme produktkategori.

Les mer i "Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftspåstander i markedsføring" på Forbrukertilsynet.

Villedende markedsføring er et brudd på god markedsføringsskikk og vil dermed ikke være lov i henhold til markedsføringsloven. Eksempler på villedende markedsføring er

• det oppgis uriktige opplysninger om produktets egenskaper

• det ikke opplyses om sponsing

• prisinformasjonen er utydelig

• behov for service, deler, utskifting eller reparasjoner ikke er angitt

• forbrukernes rettigheter ikke er tilstrekkelig opplyst

• det er skjult reklame

Virksomheter som benytter seg av influensere i markedsføringen sin, og influenseren selv, må påse at innholdet deres blir merket som reklame. Om det ikke blir gjort, er det å anse som skjult reklame, noe som er villedende og forbudt.

I markedsføring skal priser oppgis på en synlig og informativ måte. For eksempel er matvarebutikker pliktig til å oppgi kilopris i tillegg til stykkpris. På nedsatte varer skal det opplyses om førpris. Førprisen er den laveste prisen som virksomheten har brukt i minimum 30 dager før prisnedsettelsen. Det er altså ulovlig å sette prisen opp i to uker før for så å reklamere med at prisen er satt ned etterpå. Mer informasjon om kravene til prisopplysninger finner du i "Forskrift om prisopplysninger mv. for varer og tjenester" på Lovdata.

Når en virksomhet markedsfører seg direkte til en spesifikk forbruker ved bruk av telefon, adressert reklame, e-post, tekstmeldinger og dørsalg, kaller vi det direkte markedsføring.

Forbrukere kan reservere seg mot slik markedsføring i reservasjonsregisteret "Reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame" på Brønnøysundregistrene, noe som gjør det ulovlig for virksomheten å ta direkte kontakt. For markedsføring på e-post og tekstmeldinger er reglene enda strengere, siden det krever et aktivt samtykke fra forbruker. Unntaket er om forbrukeren har et kundeforhold til virksomheten.

Ellers er det alltid forbudt med telefonmarkedsføring og dørsalg etter kl. 21 og fram til kl. 09 samt i helger. Det er heller ikke lov å drive telefonmarkedsføring fra skjult nummer eller andre numre som ikke er registrerte og søkbare.

I henhold til markedsføringsloven har virksomheter plikt til å vise særlig aktsomhet når markedsføring rettes mot barn eller kan ses eller høres av barn. Det er forbudt i reklame å oppfordre barn eller overtale foreldre eller andre voksne til å kjøpe produkter.

God markedsføringsskikk overfor barn innebærer blant annet at markedsføring ikke skal spille på dårlig selvtillit eller bidra til kroppspress. Det skal heller ikke brukes virkemidler som kan skape frykt eller angst. Les mer i "Forbrukertilsynets veiledning om markedsføring overfor barn og unge" på Forbrukertilsynet.

Markedsføringsloven skal i tillegg til å beskytte forbrukere også beskytte virksomheters interesser. Det er for eksempel ikke lov til å etterlikne andres produkter på en slik måte at det kan skape forveksling, jf. § 30.

Forbrukertilsynet utarbeider egne veiledere for å hjelpe virksomheter med å forstå kravene i markedsføringsloven.

For virksomheter som bryter markedsføringsloven, kan Forbrukertilsynet ilegge økonomiske sanksjoner i form av gebyrer. Virksomheter kan på sin side påklage Forbrukertilsynets vedtak til Markedsrådet.

Nedenfor er en podkast om markedsføringsloven med advokat Morten Grandal.

God lytt!

Markedsføring og ledelse

Lover i markedsføring

Nesten alle produkter og tjenester er avhengige av markedsføring for å nå ut til kundene. Men for at markedsføringen ikke skal komme helt ut av kontroll, er det behov for lovgivning rundt dette. Det h...Čájet eanet

Teakstavearšuvdna

1x

0:00

-0:00