Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Medier som endrer verden

Fágaartihkal

Bilder endrer verden

8. juni 1972 kommer ei jente springende ut av flammehavet, nedover hovedveien fra landsbyen Trang Bang i Vietnam. Verken den 9 år gamle Phan Thi Kim Phuc eller den 21 år gamle fotografen Huynh Cong "Nick" Ut visste da at dette bildet ville forandre verden.

Bildet som endret Vietnamkrigen

Det er enkelte bilder som vi bærer med oss hele livet, bilder som ikke vil slippe taket, og som etser seg inn i minnet. Et av disse bildene er bildet av jenta Phan Thi Kim Phuc, som sammen med resten av familien flykter fra landsbyen Trang Bang. Landsbyen er akkurat blitt bombet med napalm av sørvietnamesiske bombefly. Naken, med smeltet hud, løper hun nedover hovedveien mens hun skriker "så varmt, så varmt" og "noen må gi meg vann".

Dette ene bildet med den brennende napalmen i bakgrunnen, brakte krigens grufulle redsler inn i stuene til folk på en måte som ord alene ikke kan klare. Bildene fra Vietnamkrigen fikk mennesker over hele den vestlige verden til å ta avstand fra den amerikanske krigføringen, noe som var medvirkende til at amerikanerne etter hvert trakk seg ut av Vietnam.

Vietnamkrigen

Flere millioner vietnamesere, hundretusener fra Kambodsja og Laos og rundt 58 000 amerikanske soldater ble drept under Vietnamkrigen som varte fra 1955 til 1975. På slutten av 60-tallet vokste motstanden mot krigen, både i USA og i andre vestlige land. Nick Uts bilde fra 1972 ble for mange et symbol på krigens grusomhet. USA trakk seg ut av Vietnam i 1973. Viet Congs erobring av Saigon i april 1975 markerte slutten på krigen, og Nord- og Sør-Vietnam ble forenet året etter.

På rett sted til rett tid

Den 21 år gamle fotografen Nick Ut var på jobb i Vietnam for det amerikanske nyhetsbyrået Assosiated Press (AP). Det tok han brøkdelen av et sekund å ta dette ikoniske fotografiet. "Jeg måtte gråte litt selv da jeg så henne komme løpende", sa Nick Ut i et intervju med AP 40 år etter (Schjønberg, 2012).

Opplevelsen satte sitt preg på fotografen. "Jeg tenkte at hvis ikke jeg hjalp henne, så ville hun dø, og da hadde jeg vært nødt til å ta mitt eget liv etterpå" (Schjønberg, 2012). Etter å ha tatt bildet kjørte fotografen henne til et lokalt sykehus, hvor hun fikk behandling for brannskadene. Senere ble hun overført til et sykehus som amerikanerne drev i Saigon, takket være den britiske fotografen Christopher Wain. Etter 14 måneder og 17 operasjoner var hun igjen på beina.

Forbud mot nakenbilder

Men det var ikke gitt at AP ville trykke bildet, siden de hadde strenge regler angående bilder med nakenhet. Billedredaktør for AP i Vietnam, Horst Faas, skjønte likevel fort hvor sterkt bildet var. Han fikk gjennomslag for sitt syn i hovedredaksjonen i USA. Dermed gikk bildet verden over. I 1972 ble bildet kåret til verdens beste pressebilde av World Press Photo, og året etter fikk fotografen Pulitzerprisen.

Omflakkende tilværelse

Etter at bildet ble tatt, har Kim Phuc hatt en omflakkende tilværelse. Først ble hun brukt av regimet i Vietnam som en del av propagandaen. Senere dro hun til Cuba for å studere medisin. I 1992 fikk hun politisk asyl i Canada, hvor hun i dag leder organisasjonen Kim Foundation.

"Jeg ønsket så inderlig å flykte fra denne lille jenta, men det virker som om bildet ikke vil slippe taket", har Kim Phuc sagt i et intervju (Schjønberg, 2012).

Kilde

Schjønberg, S. (2012, 2. juni). Jeg tenkte at hvis ikke jeg hjalp henne, så ville hun dø, og da hadde jeg vært nødt til å ta mitt eget liv etterpå. Dagbladet. https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-tenkte-at-hvis-ikke-jeg-hjalp-henne-sa-ville-hun-do-og-da-hadde-jeg-vaert-nodt-til-a-ta-mitt-eget-liv-etterpa/63352095

Guoskevaš sisdoallu

Bihtát ja doaimmat
Analyser et historisk bilde

I dette arbeidsoppdraget skal du analysere et bilde fra Vietnamkrigen og sette det inn i en historisk sammenheng.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Jan-Arve Overland.
Maŋemusat ođastuvvon 2018-04-10