Njuike sisdollui
Guoimmuhanfilbma

En helt vanlig dag på jobben

Filmen er regissert av Terje Rangnes etter et manus av Erlend Loe. Manuset er basert på en bok av tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs med samme tittel.

Om filmen

Håvard Melnæs begynner å jobbe som journalist i ukebladet Folk Flest, som er filmens navn på Se og Hør. På samme tid begynner det å gå rykter om forholdet mellom Kronprins Håkon og Mette-Marit Tjessheim Høiby. Melnæs får høy stjerne i bladet da det viser seg at han er en bekjent av Mette-Marit, og han blir satt til å dekke saken. Etter hvert blir han også kjent med Mette-Marits far, Sven O. Høiby. Filmen viser hvordan presse-etikken kan komme i andre rekke når kjendisjournalister er på jakt etter en god sak.

Filmen er regissert av Terje Rangnes. Erlend Loe har skrevet manus etter en bok av Se og Hør-journalist Håvard Melnæs. På rollelista finner vi blant annet Ingar Helge Gimle som Sven O. Høiby, Jan Gunnar Røise som Håvard Melnæs og Jon Øigarden som sjefredaktøren Asvik.

Dokumentarisk preg

Filmen er spesiell fordi den bygger på en historie fra virkeligheten som handler om nålevende høyt profilerte personer i det norske samfunnet. Mange mener også at filmen gir et unikt innblikk i det som foregår bak kulissene i det som vi gjerne omtaler som «sladrepressen». Filmen er en fiksjon, men inneholder klipp fra virkelige hendelser, noe som gir filmen et dokumentarisk preg. Det dokumentariske forsterkes av at filmen starter med en samtale mellom den virkelige journalisten (Melnæs) og skuespillerne som skal framstille den fiktive historien.

Melnæs begynte som journalist i Se og Hør i 1996 og var gjennom flere år involvert i ukebladets dekning av forholdet mellom kronprinsesse Mette Marit og hennes alkoholiserte far. I en anmeldelse fra NRK Filmpolitiet (2010) påpekes det at filmen kan ses på som en journalists selvransaking og oppgjør med etiske overtramp

Sitat fra NRK Filmpolitiets anmeldelse av filmen:

Melnæs, i Jan Gunnar Røises skikkelse, skildres godt som en naiv ung mann, som snubler inn i en tilværelse som umiddelbart virker forlokkende. Men han trår over etiske grenser, noe som etter hvert preger ham. «En helt vanlig dag på jobben» kan virke å være en slags syndsforlatelse.

(Filmpolitiet, 2010)