Bredbånd
Kort fortalt er bredbånd signalveien som gjør at vi kan kommunisere på internett. Det finnes ulike løsninger for dette, litt avhengig av hvor vi befinner oss.
Tilbake på 1980-tallet hadde de fleste norske husstander en telefon som var tilknyttet en telefonsentral via en telefonlinje. Denne telefonlinjen bestod av to kobbertråder til hver husstand. På denne tida var det også vanlig at nordmenn kjøpte sin første datamaskin. På begynnelsen av 1990-tallet ble internett en virkelighet. Ved hjelp av et modem som vi koblet til telefonlinjen, kunne vi «ringe opp» internett. Da «okkuperte» vi linjen med internettbruken, og telefonen kunne ikke brukes samtidig.
Senere kom ISDN, som gjorde at vi kunne bruke både internett og telefonlinjen samtidig. Kommunikasjonen foregikk fremdeles over et par kobbertråder.
Nå er mobiltelefonen allemannseie, og telefonlinjene er helt borte for privatkunder. Teknologien er også blitt oppdatert for bedrifter, der det gjerne bare er den interne kablingen som er av kobber.
Teknologien for internett via kobberkabel kalles DSL (digital subscriber line), og de meste kjente underkategoriene er ADSL og VDSL.
Mer informasjon om DSL på Wikipedia
Kobberkabelen har sine begrensninger når det gjelder hastighet, båndbredde og rekkevidde. Derfor har kobberkablene blitt byttet ut med fiberkabler i store deler av landet.
I fiberkabler blir signalet overført i form av lys inni kabelen, og overføringen regnes for å være tapsfri. Det vil si at vi kan overføre data over mye større avstander enn vi kan med kobberkabler. Med fiber kan datastrømmen overføres veldig hurtig og med høy båndbredde; det er sender- og mottakerutstyret i hver ende som setter begrensningene. Stadig flere privatboliger og bedrifter blir tilknyttet fibernettet.
Les mer om fiberoptikk på Wikipedia
Vi kan også være tilkoblet internett via en kabel som tidligere ble brukt til kabel-TV. Denne blir gjerne kalt antennekabel eller koaksialkabel. Fordelen med dette er at abonnenten allerede er tilknyttet nettverket for kabel-TV, og man slipper å legge ny kabel. Ulempen er at hastighetene som tilbys, er lavere enn det man kan få med fiberkabel.
Hastigheter som tilbys, er typisk 50 og 100 Mbps (megabit per sekund) ved nedlasting og 10 Mbps ved opplasting. Teknologien gjør det også mulig med enda høyere hastigheter.
Utviklingen av smarttelefoner har ført til at vi stadig mer bruker mobilen til å være på internett. Med mobilen har vi tilgang til å surfe trådløst nesten hvor som helst vi befinner oss, så lenge vi er tilknyttet en sender. Her har oppgraderingen skjedd i takt med utviklingen av mobiltelefonen, fra 1G til 5G (5. generasjon).
Mens 2. generasjon (2G) ga oss muligheten til å skrive SMS-er (tekstmeldinger) til hverandre, gir 5G oss nå en helt ny verden av muligheter. Nå snakker vi langt høyere hastigheter og båndbredde, samt raskere responstid.
5G handler om mye mer enn bare mobilen. Vi snakker om selvkjørende biler og fjernstyring av maskiner i sanntid, og vi snakker om smarthus og VR (virtual reality), bare for å nevne noe. Antallet enheter som kan være tilkoblet nettet samtidig, er enormt.
I framtida med 5G vil andre løsninger bli faset ut, siden de aller fleste enhetene som er tilknyttet internett, vil være tilknyttet 5G-nettet. Dette vil gi store ringvirkninger for oss alle på flere områder. Vi er ikke lenger avhengige av kabler for å være på nett med tilfredsstillende kapasitet.
5G har cirka 10 ganger høyere hastighet enn 4G, noe som gjør at man kan laste ned en film i 4K-format til en mobiltelefon i løpet av sekunder.
Grunnen til at det tar så lang tid å bygge ut 5G-nettet, er at det trengs flere basestasjoner enn til 4G. 5G stiller større krav til klar sikt og vil være mer sårbart for dårlig vær.
Test hastigheten din (Ookla speedtest)
Disse tallene er teoretiske og er gjerne målt med prikkfritt teknisk utstyr og ved optimale værforhold. Tallene gir oss uansett en indikator på hvilken vei utviklingen går. 5G har blitt testet i langt høyere hastigheter enn det som er oppgitt her, så det gjenstår å se hvilke hastigheter som blir tilbudt sluttbrukerne i årene som kommer.
Teknologi/kabel | Hastighet nedlasting/opplasting |
---|---|
ADSL | 20/1 Mbps ved 1000 meter kabellengde |
VDSL | 25/5 Mbps ved 1000 meter kabellengde |
fiberkabel | 1000/1000 Mbps, avhenger av utstyr |
antennekabel | 100/10 Mbps, avhengig av utstyr og kabellengde |
4G, 4G+, 4G++ | 150, 225, 450 Mbps, avhengig av dekning og utstyr |
5G | 1–2 Gbps, avhengig av dekning og utstyr |