Internet of Things (IoT)
Begrepet Internet of Things (IoT, på norsk tingenes internett) betegner en nettverksinfrastruktur som kobler sammen fysiske enheter og sensorer med Internett slik at de kan samhandle og utveksle data. Disse fysiske enhetene kan være alt fra smarte enheter i hjemmet til industrielle maskiner og transportkjøretøy.
IoT-teknologi gjør det mulig å overvåke og kontrollere enheter og systemer på en mer effektiv måte, samtidig som den gir muligheter for automatisering og forbedring av prosesser. IoT-enheter kan samle inn data fra omgivelsene sine og sende disse dataene til skydata-systemer (datasenter) der de kan bli behandla og analysert og bidra til bedre beslutninger.
Mulighetene for å anvende IoT-teknologi er nærmest uendelige. Vi kan bruke den til strømsparing i smarthus, men også til enda mer framtidsretta og miljøvennlige løsninger, for eksempel delingsøkonomiske systemer som strømdeling fra solcellepaneler, bildeling eller leie av elektriske sparkesykler. Kanskje vil vi gå fra smarthus til smarte nabolag og til og med smarte byer med hjelp av IoT-teknologien. IoT har også åpenbare bruksområder innenfor helse- og velferdsteknologi, transport og logistikk, moderne landbruk og industriell produksjon.
Sensorer er viktige komponenter i IoT-nettverk fordi de gjør det mulig for enheter å samle inn og sende data. Eksempler på slike sensorer er bevegelsessensorer, temperatursensorer, trykksensorer og lydsensorer.
Når en sensor registrerer en hendelse eller endring i omgivelsene, vil den sende et signal til enheten den er kobla til, for eksempel en datamaskin eller en smarttelefon. Denne enheten sender deretter dataene videre til skyen for behandling og analyse.
Dataene som samles inn fra sensorer, kan være omfattende og komplekse og må analyseres. Dataanalysen kan avdekke mønstre og sammenhenger, identifisere avvik og gi bedre innsikt i systemer og prosesser.
I IoT-nettverk blir dataene ofte behandla og analysert i skyen. Skytjenester tilbyr ulike verktøy for avansert dataanalyse, for eksempel maskinlæring og kunstig intelligens, prediktiv analyse og visuell rapportering.
Selv om IoT-teknologi har mange fordeler, skaper den også noen utfordringer knytta til personvern.
Store mengder tilgjengelige persondata
IoT-enheter genererer store mengder data, og disse data er ofte knytta til personer. Det kan for eksempel være personopplysninger, geografisk informasjon, helse- og biometriske data eller annen sensitiv informasjon. At så store mengder data er tilgjengelige, øker i seg selv risikoen for at informasjonen vil bli misbrukt eller utnytta til uønska formål.
Utilstrekkelig datasikkerhet
IoT-enheter har ofte svakere sikkerhetsfunksjoner enn tradisjonelle datamaskiner, noe som kan gjøre dem mer utsatt for hacking og datatyveri. Hvis uvedkommende får tilgang til IoT-enheter, kan de potensielt også få tilgang til store mengder sensitiv informasjon.
Manglende oversikt over informasjonsdeling
Når IoT-enheter kommuniserer med hverandre, deles ofte data på tvers av forskjellige enheter og applikasjoner. Dette øker risikoen for at dataene kan bli brukt eller misbrukt av andre uten at personen som eier dataene, er klar over det.
Ny teknologi – nye reguleringsbehov
IoT-teknologien er relativt ny, og det kan være vanskelig å utvikle klare retningslinjer og reguleringer som balanserer behovet for innovasjon og framgang med hensynet til personvern og datasikkerhet.
For å takle personvernutfordringene har EU vedtatt GDPR (General Data Protection Regulation), en forordning som har som mål å beskytte personvernet til EU-borgere og gi dem kontroll over deres personlige data.
Forordningen stiller blant annet krav til klarhet i informasjonshandtering, samtykke fra brukere, personvern som standardinnstilling og -tiltak, og sikkerhet ved behandling av data. Organisasjoner som ikke overholder GDPR, kan bli pålagt bøter og andre straffetiltak.