Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Regler i badminton

Her gjennomgår vi reglene i badminton.
En badmintonbane er 13,4 meter lang. Spillefeltet avgrenses av sidelinjer og baklinjer. Single (en mot en) blir spilt innenfor baklinja og den innerste sidelinja. I double (to mot to) spiller man over hele banen, bortsett fra i serven, hvor ballen må treffe innenfor et felt avgrenset av den innerste baklinja, den ytterste sidelinja og servelinja framme. Det skal alltid serves diagonalt (på skrå), både i single og i double.

Hvem begynner?

  • Før kampen begynner, trekkes det lodd om hvem som får velge først. (Det vanlige er å slå fjørballen opp i lufta og la den som ballen peker på når den har landet, få velge.)
  • Den som får velge først, kan velge mellom å serve, å motta serven eller velge side.
  • Den som har vunnet et sett, får serve først i neste sett.

Hvordan får man poeng?

  • Dersom serveren vinner ei ballveksling, får han eller hun ett poeng. Serveren skal deretter serve på nytt fra det andre servefeltet.
  • Hvis motspilleren vinner ballvekslinga, vinner han eller hun poenget og samtidig retten til å serve.
  • En spiller fortsetter å serve så lenge han eller hun vinner ballvekslinga. Når man taper ei ballveksling, går serven over til motspilleren.
  • Linjene er en del av spillefeltet. Det skal ikke dømmes feil hvis ballen treffer ei linje.
  • Når spillet er i gang, kan man stå hvor man vil. Det er ikke feil om man trår utenfor banen.
  • Når spilleren har oppnådd et poengtall som svarer til partall (0, 2, 4, 6 og så videre), skal han eller hun serve fra høyre servefelt. Har spilleren et poengtall som svarer til oddetall (1, 3, 5 og så videre), avgis serven fra venstre servefelt.
  • En badmintonkamp består av tre sett. Den som vinner flest sett, vinner kampen.
  • Et sett vinnes alltid av den spilleren som først oppnår 21 poeng.
  • Hvis stillinga blir 20–20, fortsetter spillet til en av partene har oppnådd to poengs ledelse. Man må altså slå motstanderen med to poeng for å vinne. Men et sett spilles maksimalt til 30 poeng. Hvis stillinga blir 29–29, skal den siste ballvekslinga avgjøre spillet.

Hvordan skal vi serve?

  • Når serven går, skal serveren og mottakeren stå innenfor diagonalt motsatte servefelt uten å trå på linjene i disse feltene. Det lønner seg å stå lengst fram i hjørnet på servefeltet mot servefeltet til motstanderen.
  • Ballen skal serves under midjen, og racketen skal peke nedover.
  • Ballen skal fly oppover fra serverens racket og over nettet, slik at den faller ned innenfor motspillerens serverute.

Hva med nettet?

  • Under spillet har ikke spillerne lov til å berøre nettet eller nettstolpene, verken med kroppen, klærne eller racketen.
  • Som mottaker har du ikke lov til å møte ballen før den har gått over nettet på din egen side.
  • Ballen kan berøre nettet under passering både når man server og i vanlig spill.

Hva er spesielt med doublespill?

  • Når spillet er i gang, er det ingen restriksjoner på hvordan spillerne kan posisjonere seg på egen banehalvdel, eller på hvem som skal returnere ballen.
  • Før kampen begynner, må spillerne bli enige om hvem som starter i høyre serverute. Dette kan bare endres mellom settene.
  • Parets poengtall avgjør hvilken rute spillerne står i når de skal serve eller motta en serve. Hvis paret har et poengtall som svarer til et partall, skal den spilleren som startet til høyre, serve eller ta imot serven i høyre rute. Den samme spilleren skal serve eller ta imot serven i venstre serverute når paret har et poengtall som er et oddetall (oddetallspoeng). Hvis poengtallet er et oddetall, skal den spilleren som startet i venstre rute, serve eller ta imot serven i høyre rute, og han eller hun skal serve eller ta imot serven i venstre rute når paret har et poengtall som er et partall (partallspoeng).
  • Den som ut fra poengstillinga skal stå til høyre i serveruta når paret får serven, skal begynne å serve. Første gang i hvert sett har paret som begynner å serve kun én serve, deretter har begge spillerne rett til å serve. Så lenge paret vinner, fortsetter samme person å serve. Når paret taper sin serve, går serveretten over til motstanderne. Laget har kun ett serveforsøk, og hvis de taper ballvekslinga, går serven over til det andre laget.

I badminton server et lag så lenge de vinner poeng. Vinner de mange poeng etter hverandre, fortsetter serveren å serve vekselvis fra høyre og venstre felt. Høyre felt brukes hvis lagets poengsum er et partall, og er lagets poengsum et oddetall, brukes venstre felt. Når laget taper poeng, går serven til det andre laget.

CC BY-NC-SA 4.0Dán lea/leat čállán Norges Badmintonforbund.
Maŋemusat ođastuvvon 2019-01-11