Bærekraft og medieteknologi

Hvis vi skal lykkes med å oppnå FNs bærekraftmål, må vi endre forbruksvanene våre. Et bærekraftig samfunn har et balansert forbruk av varer og tjenester slik at også de neste generasjonene kan leve godt på jorda. Forvaltningen av naturressurser i dag, med stadig økning i globalt forbruk og økonomisk vekst, er ikke bærekraftig.

Alle aktører i samfunnet, inkludert mediebransjen, har et ansvar for å legge til rette for bærekraftig produksjon og forbruk. Mediebransjen kan sette fokus spesielt på miljømessige forhold rundt utvikling og bruk av moderne medieteknologi.

En sirkulærøkonomisk tankegang kan hjelpe oss til å bli mer bærekraftige. Sirkulær økonomi betyr at vi utnytter naturressurser og produkter på en effektiv måte, i et kretsløp der færrest mulige ressurser går tapt. Om vi endrer forbruksatferden vår, vil det bidra til et bedre miljø.

Sirkulær økonomi i mediebransjen dreier seg blant annet om bevissthet rundt forbruk av utstyr.

• Det er viktig å sikre lang levetid på utstyr.

• Det er viktig å skaffe utstyr som enkelt går tilbake i et kretsløp.

• Det skal være enkelt å plukke produkter fra hverandre slik at delene kan sorteres og gjenvinnes til råstoff i nye produkter og nytt utstyr.

Et speilreflekskamera produseres av mange ulike materialer som plast, glass, gummi og kunsttekstiler. Det krever mye energi å produsere kameraet.

Hva om materialene til et nytt kamera kan komme fra et gammelt, kassert kamera?

Vi er nødt til å se på utstyrets produktlivsløp, altså produktets liv "fra fødsel til død", for å få et inntrykk av dets totale miljøpåvirkning.

Utfordringen for oss forbrukere som gjerne vil ha det nyeste og beste, er at kameraet – og annen teknologi – typisk bør kunne brukes lenger enn de korte produktlivsløpene vi ser for produkter i dag.

Batterier brukes mye innen moderne medieteknologi. Tar du en kikk hjemme, vil du nok finne mange batteridrevne dingser, for eksempel brannvarsler, mobil, verktøy og fjernkontroller. Når batteriene er tomme, leverer vi dem til gjenvinning. Hva skjer i denne prosessen, og hva kan komme ut av de gamle batteriene?

Når batteriene kommer inn til behandlingsanlegget, blir de i grove trekk utladet, nøytralisert, kvernet opp, separert til forskjellige bestanddeler og kjemisk behandlet slik at man kan trekke ut råstoffer til ny produksjon.

Råstoffer som blir utvunnet, er blant annet syre, metaller og plast. Råstoffene fra batteriene får "nytt liv" sammen med andre materialer, eksempelvis korrosjonsbeskyttelse på stål, pigment (fargestoff) i metallegeringer og i maling og i produksjon av hagemøbler, isskraper og til og med dashbord i biler.

Bedrifter i mediebransjen har mye makt fordi de kjøper og leier medieteknologi. Bedriftene kan legge press på leverandører for at de skal jobbe etter sirkulærøkonomiske standarder.

Mediebedrifter kan og bør fremme tydelige krav til utstyrsleverandører:

• Produkter må utvikles med materialvalg og produktemballasje som kan resirkuleres.

• Produktene må være mer robuste og ha bedre kvalitet.

• Utstyrsleverandøren må ha ordninger for reparasjon slik at produktlivsløpet forlenges.

• Utstyrsleverandøren må ha samarbeidspartnere som kan resirkulere kassert utstyr og dermed føre det tilbake til kretsløpet.

Det finnes ordninger for bedrifter som vil ha miljøsertifisering. Her får bedriftene hjelp og rammer for både å komme i gang med bærekraftig drift og for å fortsette med det.

Velger mediebedriften å kjøpe og eie eget utstyr, er det en mulighet å dele utstyrsbruken med andre bedrifter i bransjen. Det er også andre gode sirkulærøkonomiske alternativer til å eie. Bedriften kan for eksempel leie produksjonsutstyr på kort eller lang kontrakt.

Et bærekraftig alternativ er å kjøpe brukt produksjonsutstyr. Bedriften får riktignok ikke den siste modellen, men det er penger å spare, og utstyret får et lengre produktliv.

I både privatsfæren og i mediebransjen opplever vi at produkter slutter å virke tidligere enn vi hadde tenkt. Planlagt foreldelse innebærer at for eksempel PC-en eller telefonen din har innebygd en svakhet slik at de må skiftes ut tidligere enn nødvendig. Dette gjør produsenter for å øke salget og den økonomiske fortjenesten. Konsekvensen er et forbruk som er langt fra bærekraftig.

Her er det motstridende interesser. På den ene siden tilbys det produkter som har alt for korte produktlivsløp, fordi produsentene ønsker at vi skal kjøpe nye produkter og de skal få økonomisk gevinst. På den andre siden ønsker vi at produktet skal vare lengst mulig før det går tilbake i et bærekraftig kretsløp.

Det er blitt stadig vanligere at bedrifter påstår at de er bærekraftige for å selge flere produkter. Grønnvasking er en form for villedende markedsføring der et produkt eller selskap blir framstilt som mer miljøvennlig enn det som faktisk er tilfellet.

Utfordringen til deg som kjøper, er å sjekke gyldigheten av det som blir lovet, for grønnvasking av produkter er ikke bare villedende, men det undergraver også de bedriftene som virkelig endrer driften sin i en mer bærekraftig retning.

Bærekraft

Sirkulær økonomi/kretsløp

Produktliv

Planlagt foreldelse

Grønnvasking