Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Kringkasting i tida før 1933

Guglielmo Marconi fikk Nobelprisen i 1901 for å ha funnet ut hvordan man ved hjelp av radiobølger kunne overføre lyd over store avstander. Ordet kringkasting er en oversettelse av det engelske ordet broadcasting.
Paven og flere andre menn er samlet for å lytte til Guglielmo Marconis radiosending i 1909. Foto.
Paven lytter til Guglielmo Marconis radiosending i 1909. Govva: akg-images, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0

Det er viktig å huske at i radioens spede barndom var det teknologien som sto i sentrum. Hvilket innhold som skulle overføres, var av underordnet betydning.

Fortsatt kan det oppleves som et mirakel at informasjon kan fraktes fra en sender til en mottaker tusenvis av kilometer borte.

I gamle dager snakket folk om at "sendingen går på eteren". Dette var en poetisk omskriving av at det i de høyere luftlag måtte finnes et stoff som fylte verdensrommet, og at lyden kunne forplante seg i dette stoffet som bølger i vann. Bildet var så godt at fenomenet fikk navnet radiobølger.

De første radiosignalene

Fra senderens antenne stråler det ut et elektrisk og et magnetisk felt som sprer seg utover i rommet. Den matematiske teorien for denne utstrålingsprosessen ble først utviklet av den skotske matematikeren James Clerk Maxwell omkring 1864. I 1887 klarte den tyske fysikeren Heinrich Rudolf Hertz å beregne utstrålingen fra en antenne og viste at radiobølger virkelig eksisterte.

Hvem arrangerte den første radiosendingen?

Den praktiske utnyttingen av dette fenomenet begynte imidlertid først med den italienske fysikeren Guglielmo Marconis forsøk i 1895, da han klarte å sende trådløse signaler over en avstand på tre kilometer. Han reiste til England og tok der i 1896 ut sitt første patent på trådløs telegrafi.

I 1901 lyktes han med den første transatlantiske trådløse overføringen. Omtrent samtidig, 23. desember 1900, klarte den kanadiske oppfinneren Reginald Fessenden å overføre tale over en avstand på 1,6 kilometer. Kringkasting er altså en av det 20. århundrets virkelig store tekniske nyvinninger.

Les mer

Det var imidlertid en sending tjue år senere, 15. juni 1920, som skulle gjøre den nye teknologien kjent for lyttere i mange land. Sendingen foregikk i Marconis prøvestudio i Chelmsford utenfor London. Det var den verdensberømte australske sopranen Dame Nellie Melba som skulle opptre. Hun sang fire operaarier og avsluttet med "God save the King". Den annonserte sendingen kunne man følge over hele Europa, også i Norge. Dagen etter hadde Aftenposten et fyldig referat fra begivenheten under overskriften "Et teknikkens vidunder – Madame Melba synger pr. traadløs". Videre heter det: "Fra Kristianias Radiostasjon på Tryvandshøiden hørte man igaar tydelig primadonnaens nydelige sang." I virkeligheten hadde ikke Aftenpostens journalist vært ved Tryvann, men signalene som der ble tatt imot fra London, var så tydelige og sterke at telegrafisten kunne sende sangen videre med telefon til avisredaksjonene i byen.

Den første kringkastingen med regelmessige sendinger var PCGG i Haag, som begynte i november 1919. Hovedformålet med stasjonen og musikkprogrammet deres var å selge radiomottakere. Høsten 1920 åpnet kringkastingsstasjonen Westinghouse i Pittsburgh i USA, og dette la grunnlaget for en eksplosiv interesse for radiomediet i USA. I løpet av et par år ble det etablert mer enn tusen radiostasjoner, og etterspørselen etter radiomottakere økte i minst samme takt.

Tidlige radiosendinger i Norge

Høsten 1923 gikk de første norske radiosendingene på lufta. I 1925 startet faste radiosendinger i regi av Telegrafverket og det private selskapet Kringkastingsselskapet.

Radiosendingene inneholdt mye musikk. Men radioen ble også brukt til opplesing, dramatisering, nyhetsmeldinger og undervisning. I 1933 etablerte Stortinget Norsk rikskringkasting, med monopol på utsending av kringkasting i Norge.

Fra 1923 startet Telegrafstyret prøvesendinger fra Kongens gate i Oslo. Og høsten 1924 startet Kringkastingsselskapet A/S sine prøvesendinger, blant annet med en lørdagsbarnetime. Det er i dag verdens eldste radioprogram, kontinuerlig sendt hver lørdag gjennom mer enn 85 år.

Selve ordet kringkasting har telegrafdirektør Niels Nickelsen fått æren for å ha skapt, som en direkte oversettelse av det engelske broadcasting. Han ble medlem av styret i Kringkastingsselskapet fra 1928 og fortsatte senere som styremedlem i NRK fram til krigen.

Også i Norge var det stor interesse for det nye mediet. En regner med at ca. 20 000 radioamatører hadde bestilt komponenter til å bygge sin egen radiomottaker i løpet av første halvdel av 1920-åra. Det ble i alle land utgitt tidsskrifter og håndbøker om fenomenet. Og vittighetsblader og revyer skildret "radiotene" og deres fanatiske jakt på stasjoner de kunne lytte til.

Den offisielle åpningen av de første radiosendingene i Norge fant sted 29. april 1925. Det var det statlige Telegrafverket som sto for teknisk utsending av radiosignalene, og det private Kringkastingsselskapet som hadde fått konsesjon fra Handelsdepartementet til å drive en radiostasjon for et område på ca. 150 km rundt Oslo. Kringkastingsselskapet holdt til i lokaler i Oslo sentrum som tidligere hadde huset Brødrene Hals’ pianofabrikk – der Hotel Continental nå ligger.

Det første programtilbudet

Også i Norge ble sendingene på radioen først og fremst benyttet til musikk. I tillegg kom radioforedrag, opplesninger, dramatiseringer, nyhetsmeldinger og værvarsel. Børsnoteringer og prisen på landbruksprodukter var også faste poster.

Radioen ble brukt til undervisning i form av foredrag om ulike emner og språkkurs. Den første sportsoverføringen i norsk radio var Holmenkollrennet i 1925.

Les mer

Av totalt 1 195 sendetimer i 1925 var nærmere 60 % musikk. Men nesten ingenting av det var grammofonmusikk. Det var levende musikk: fra starten Oslo Radioorkester, som var en sekstett av restaurantmusikere fra Oslo ledet av fiolinisten Trygve Christiansen, og fra høsten 1927 Radioorkesteret, med tolv musikere fra Filharmonien og Øivin Fjeldstad som konsertmester. I 1930 var musikkens andel av sendetida blitt redusert til 45 %, og av dette var vel 10 % grammofonavspillinger. Den totale sendetida var økt til 2 831 timer, noe som utgjorde nærmere åtte timer daglig.

Av de verbale innslagene var radioforedraget det viktigste. Hvert foredrag varte en halv time, og det ble sendt minst ett hver dag, to fra 1929. Deretter kom opplesninger, som hadde en halv time annenhver dag. Barnetimen er allerede nevnt. De første sendingene med dramatikk, Radioteatret, var også en tidlig programform. Det samme var værvarslene, som ble lest av hallomannen med utgangspunkt i pressemeldinger fra Meteorologisk institutt.

Tre meldingstjenester av mer kommersiell art ble også tidlig faste poster på programskjemaet: børsnoteringene, valutakursene og prisene på landbruksprodukter. Mens disse meldingstjenestene samlet tok mer enn en halv time av den daglige sendetida, var nyhetssendingene mer beskjedne.

Det var to nyhetssendinger daglig, klokka 17:15 og klokka 22:00, og de tok mellom fem og ti minutter. Nyhetene ble produsert av Norsk Telegrambyrå og ble lest opp av hallomannen. Kringkastingen hadde ingen egenproduserte nyheter.

Søndag 12. september 1926 framførte et ensemble av norske skuespillere Henrik Ibsens Peer Gynt. Kringkastingsselskapet hadde riktignok sendt Anders Stilloffs enakter Marianne et år tidligere, men denne storsatsingen regnes likevel som Radioteatrets virkelige gjennombrudd i Norge. Sjefsekretær Thorstein Diesen og disponent Per M. Jespersen hadde vært på studietur til Berlin, London, København og Stockholm, og overalt var de blitt imponert over radiostasjonenes framføringer av nasjonal dramatikk. I 1928 ble Gunnar Neels-Hansson ansatt som teatersjef, og programtilbudet falt etter hvert inn i mer ordnede former selv om arbeidsforholdene var kummerlige.

Undervisning utgjorde tidlig en viktig del av radioens programtilbud. Det var språkkurs etter "Linguaphone-metoden" i engelsk, fransk, tysk og esperanto, og dessuten rene opplesningsserier av originallitteratur på disse verdensspråkene. Foredrag med sterkt pedagogisk tilsnitt rettet mot bestemte målgrupper, som Landbrukshalvtimen og Husmortimen, var også en del av undervisningstilbudet. Undervisningsprogrammene hadde sendetid på åtte til ti timer ukentlig i sesongen.

Den første sportsoverføringen i norsk radio var Holmenkollrennet i 1925. Det var Carl Bødtker som kommenterte rennet, og overføringen vakte stor begeistring hos lytterne. Overføring fra Holmenkollrennet har vært et fast innslag i norsk radio siden. Fra og med sommer-OL i 1924 kommenterte Aftenpostens sportsredaktør Peder Chr. Andersen fotball på sin særegne måte. I 1928 krevde imidlertid Norges Fotballforbund så mye for rettighetene til å overføre kampene at det ble et opphold i sendingene. Begrunnelsen var frykt for publikumssvikt ved dårlig vær. Striden ble bilagt allerede året etter.

Krav om en rikskringkasting

Det ble etablert private kringkastingsselskaper også i Bergen (1925), Ålesund (1926), Tromsø (1927), Stavanger (1930), Trondheim (1930), Kristiansand (1930) og Bodø (1931). Men den private ordningen av kringkastingen ble angrepet fra flere hold. Telegrafverket ønsket et riksnett bygd ut på samme måte som for telefoni, der utbyggingen i distriktene kunne subsidieres av de mer folkerike områdene i landet. Kunstnerorganisasjonene, målfolket og skoleverket kritiserte de private kringkastingsselskapene for å satse ensidig på underholdningsstoff.

Konsekvensene av dette – kombinert med rykter om økonomiske misligheter – førte til at kringkastingens samfunnsmessige karakter ble satt i fokus da Stortinget i 1933 etablerte Norsk rikskringkasting, med monopol på utsending av kringkasting i Norge. Tilsvarende institusjoner var under etablering over hele Europa. Allmennkringkastingen med formål å drive "public service" var etablert.

Hanne Kari fra Schrødingers katt tar oss med når en av landets siste radiomaster for mellombølgesendinger blir fjernet i 2011. Se reportasje om norsk radiohistorie på NRK Skole: Norsk radiohistorie