Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Argumentasjon i medieuttrykk

Dán lea/leat čállán Eva Sophie Wolff-Hansen.
Maŋemus ođastuvvon 27.10.2021
Fágaartihkal

Åpen og skjult argumentasjon

Når vi argumenterer, bruker vi både åpen og skjult argumentasjon. Sagt med begreper fra retorikken: Vi bruker både logos-, etos- og patosappell.
En film som forklarer hva argumentasjon er og hvordan vi bruker argumentasjon. Video: film_konsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Appell til hodet – og til hjertet

Den delen av argumentasjonen som er faktabasert og kan etterprøves, kaller vi ofte for åpen eller direkte argumentasjon. I vitenskapelige tekster er denne typen argumentasjon den klart viktigste fordi vi her stiller strenge krav til at argumentene er saklige og etterprøvbare.

Verdispørsmål

Men de fleste spørsmåla vi diskuterer, handler ikke bare om sak. Spørsmålet om vitenskapelige forsøk på dyr skal være forbudt eller ikke, er et godt eksempel på dette. Det er et spørsmål om verdier og holdninger like mye som et spørsmål om fakta. Derfor må forfatteren appellere til både hodet og hjertet hos leseren. Dessuten må han selv framstå som troverdig og kompetent, slik at han blir lytta til.

Hvordan oppdage skjult argumentasjon?

Argumentasjon som hovedsakelig appellerer til følelsene, kaller vi gjerne for skjult eller indirekte argumentasjon. Som lesere er vi ikke alltid bevisst på den. Derfor kan skjult argumentasjon være vanskeligere å møte med et kritisk blikk enn argumentasjon som er direkte. Når vi undersøker den indirekte argumentasjonen i en tekst, ser vi på følgende:

  • hvilke holdninger og følelser forfatteren spiller på
  • hvilke språklige virkemidler forfatteren bruker for å påvirke leseren
  • hva forfatteren gjør for å framstå med troverdighet og autoritet

Sideblikk: Retorikk og argumentasjon

Allerede for over to tusen år siden observerte de gamle grekerne hvordan ord, kroppsspråk og argumentasjon virka på tilhørerne. De satte denne kunnskapen i system og utvikla retorikken, eller læra om talekunsten. Det er ingen tvil om at grekerne var dyktige observatører, for selv om mange nye medier har kommet til i løpet av to tusen år, som bok, telefon, radio, film, tv, Internett og enda flere, er det bare å slå fast at de fleste reglene fra den gang fortsatt gjelder.

Logos, etos og patos

Grekerne mente at en taler påvirker publikummet sitt på tre måter. Disse tre appellformene kalte de logos, etos og patos. Logos-appellen tilsvarer den åpne argumentasjonen, den omfatter saksargumentene som taleren legger fram. Etos og patos er appellformer som virker mer i det skjulte: Etos handler om talerens troverdighet, mens patos betegner følelsene som taleren vekker hos sitt publikum, og holdningene han appellerer til. Litt forenkla kan vi si at etos og patos til sammen utgjør den skjulte argumentasjonen.

Guoskevaš sisdoallu

Bihtát ja doaimmat
Åpen eller skjult argumentasjon?

Oppgave om ulike former for argumentasjon, med utgangspunkt i et fotografi fra en demonstrasjon og et leserinnlegg om sidemålet.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Marion Federl.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-03-18