Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Tekstil

Tekstil er tøy og produkter som lages av fibrer. Fibrene kan komme fra naturen eller fremstilles kunstig. De kan tvinnes sammen til tråd eller garn. Ulike teknikker, som for eksempel veving, strikking og hekling, danner myke materialer som vi bruker til klær og utstyr.

Bomull

Bomull kommer fra de fine, tynne frøhårene på bomullsplanten. Bomullen er myk og lett, men samtidig er den slitesterk i bruk og vask. Disse egenskapene gjør at bomullsplagg fremdeles er veldig populære.

Bomullsfibret har gode spinneegenskaper. Fibrene kan spinnes til både tynt og tykt garn. Disse kan så strikkes eller veves på forskjellige måter og bli til tynt undertøy, lette sommerklær eller tykke, flossete plagg.

Selve bomullsfibret er bygget opp av plantestoffet cellulose. Under den glatte overflaten er det mange lag med små kapillærkanaler imellom og innerst en hul kjerne. Bomull kan ikke lades opp elektrostatisk. Den lar seg derimot lett antenne, omtrent som papir.

Bomullens gode fuktighetsabsorberende evne gjør klærne komfortable og hudvennlige. Fibrene kan inneholde inntil 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktig. De tar raskt opp svette og fuktighet og kan holde på 65 prosent av sin vekt uten å dryppe. Fuktigheten trenger inn i selve fibret og i hulrommene og transporteres bort fra huden i kapillærgangene.

Moderne strikkemåter er også avgjørende for å transportere fuktighet bort fra huden for at den kan fordampe til luften - kapillæreffekt. Ribbestrikket stoff og dobbeltsidig interlock bidrar til god fuktighetstransport.

Ull

Ull er hår fra sau (eller andre dyr) og består av protein. Fibrene har en ujevn og ru overflate med små skjellceller som ligger som takstein. Ullfibrene er bølgete og elastiske. Det vil si at fibrene tåler å bli bøyd og strukket, men de vil tilbake til den bølgete formen de hadde. Bølgeformene gir plass til luft i mellomrommene. Lufta holder på varmen, selv om ulla blir våt. I tillegg til å være luftige, transporterer ullplagg fukt bort fra huden. Disse egenskapene gjør at ullplagg anbefales til friluftsliv.

Lammeull og merinoull er myke, mens grovere ull kan føre til mekanisk hudirritasjon. Lanolin i ull er en mulig årsak til allergisk reaksjon.

Ull er det eneste naturfibermaterialet som vi kan tove. Det vil si at vi kan føye det sammen, uten å veve eller maske sammen tråder. For å tove ubehandlet ull trenger vi bare vann, mens til behandlet ull trenger vi såpe. Ved hjelp av friksjon kan tovet ull bli til filt og vadmel. Disse stoffene er varme, vannavstøtende og slitesterke. Ull som du ikke ønsker å tove, bør du vaske på lav temperatur.

Syntetiske stoffer

Kunstige fibrer som polyester og elastan (lycra) har som regel en hard overflate, men det er også mulig å lage bløte kunstfibre. PVC blir ofte gjort bløtere av ftalater, men en mistenker at disse hormonhermende stoffene kan være allergifremkallende.

Det fins imidlertid trygge kunstfibre, for eksempel mikrofibre av polyuretan (veldig tynne tråder som strikkes eller veves til tekstiler). Vanlige kunstfibrer tar ikke opp fuktighet. Mange syntetiske fibrer som polyester blir lett ladet elektrostatisk.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Inger Gilje Sporaland. Vuoigatvuođaguoddi: NRK
Maŋemusat ođastuvvon 2019-01-18