Varmepumpas virkemåte

Vi skal montere en luft-til-luft varmepumpe i en bolig. Det er noen faktorer som er viktige å tenke på når det gjelder plassering:

Sirkulasjon

Inne-enheten skal kunne tilføre luft til store deler av boligen. Det er derfor viktig at den plasseres på egnet sted, for eksempel trappeoppgang, gang eller oppholdsrom. Ute-enheten skal stå fritt, på vegg, på bakken eller på taket. Ute-enheten vil også avgi vann, så vi må sørge for at dette blir avledet på en god måte.

Klima og effekt

Gjør en vurdering av klimaet der varmepumpen monteres. Hvor mye effekt kan pumpen levere i forhold til areal i boligen?

Støy-nivå

Det er viktig at inne-enheten ikke lager for mye støy i oppholdsrom. Vi ønsker heller ikke å plassere ute-enheten på et oppholdssted. Velg en støysvak modell dersom varmepumpen monteres der hvor man oppholder seg.

Rør-føring:

Det skal trekkes to rør/slange-føringer mellom enhetene. Det ene røret fører gass inn i huset, mens det andre fører væske ut av huset. Vi ønsker at disse rør-føringene skal være korte, både med tanke på effekten til varmepumpa og rent visuelt sett. Vi monterer gjerne derfor enhetene på hver sin side av en yttervegg i boligen. Finn et godt alternativ for føring gjennom vegg. La gjerne rørene gå i PVC-rør gjennom veggen, dette må da være vinklet slik at det har fall ut av huset. Utfør isolering av gjennomføring i vegg i etterkant, her skal det ikke være luft-lekkasje. Det vil også kunne dannes kondens på ulike rør-typer, gjør tiltak for å unngå at vann trekker inn i boligens konstruksjon. Legg isolering rundt rør-føringene utendørs, da får du bedre kontroll på kondensen, samt at effekten til varmepumpa blir bedre. For å beskytte rørene godt brukes det kabelkanaler, dette ser også penere ut.

Strøm

Varmepumpa trenger 230 volt for å fungere. Gjør deg kjent med boligens strømnett der den skal plasseres, samt vern og strømforbruk på aktuell kurs.

En varmepumpe består hovedsaklig av 4 deler. Sirkulasjonen er en lukket sløyfe, der gassen skifter mellom å være i gass-form og i væske-form. Vi har også endringer i trykk, der temperaturen øker under trykk og blir kaldere når trykket senkes.

1. Fordamperen

   I Fordamperen ligger væsken i bunnen. Væsken har såvidt høyere kokepunkt enn ute-temperaturen og begynner derfor å fordampe når ute-temperaturen stiger med noen få grader . Væsken blir nå til gass og blir trukket ut av fordamperen. Her er det ikke mange grader celcius (over væskens temperatur) som skal til.

2. Kompressoren

   Kompresoren består av en sylinder og et stempel. Stempelet trekker seg helt ut og gassen som kommer fra fordamperen trekkes samtidig inn i sylinderen. Når sylinderen er fylt med gass lukkes den og stempelet presses inn i sylinderen. Mengden med gass presses nå sammen inni sylinderen. Gassens trykk og temperatur øker. Dette kalles å komprimere, derav navnet kompressor. Når stempelet er presset helt inn åpnes sylinderen og slipper gassen ut i slangen/røret som går inn i huset.

3. Kondensatoren

   Vi ser på inne-enheten som en kondensator. Navnet kommer av at gassen kondenserer, den blir til væske. Når den komprimerte gassen kommer inn i kondensatoren vil den ha veldig høy temperatur. Denne varmen vil bli avgitt i rommet. Temperaturen i gassen minker etterhvert som den avgir varme. Når temperaturen har kommet ned til kokepunktet, som er rett over temperaturen i rommet, blir den til væske som samler seg i bunnen av kondensatoren. Vi kan si at kondensatoren fungerer motsatt av fordamperen.

4. Ventilen

   Væsken som kommer fra kondensatoren har høyt trykk og temperaturen er for høy for å sendes til fordamperen. Ventilens jobb er dermed å slippe ut trykket fra væsken, da senkes også temperaturen. Vi kan si at ventilen gjør det motsatte av det kompressoren gjør. Væsken sendes nå tilbake til fordamperen for en ny runde i sløyfa.

Ventilen og kompressoren utfører motsatte oppgaver, men jobber også sammen for å justere trykket og dermed temperaturen. Som kjent henger trykk og temperatur sammen, kokepunktet påvirkes også av dette. Vi har høyere kokepunkt i kondensatoren enn i fordamperen. I fordamperen er det ideelt at væsketempraturen er rett under ute-temperaturen, mens væskas kokepunkt er rett over. I konsensatoren er det ønskelig at gass-temperaturen er langt over inne-temperaturen og at kokepunktet til gassen er rett over. Det er derfor viktig at kompressoren og ventilen jobber sammen for å oppnå dette. Det kreves noe elektrisk strøm for å drive varmepumpa, men mye mindre enn for eksempel oppvarming med panelovn. Vi kan dermed si at varmepumpa har høy vinningsgrad.