Robotteknikk
Bruk av roboter kan hjelpe deg med å effektivisere drifta, redusere belastninger for dine ansatte eller utføre oppgaver helt nøyaktig, gang på gang.
Men for en bedrift vil en investering i roboter være ganske omfattende og ressurskrevende, også i form av menneskelig kompetanse. Flere fagområder må samarbeide hvis bedriften skal lykkes.
Dette bør du tenke over når du skal velge en robotløsning:
Skal jeg ha en robot som kan palletering, altså å automatisk legge bokser på en pall for videre logistikk og transport?
Skal delelageret automatiseres, eller bør ikke bedriften min sitte med lagervarer utenom selve produksjonen?
Bør hele eller bare deler av produksjonen automatiseres?
Bør noen prosesser ha samarbeidende roboter?
Hvordan tilfredsstiller jeg kravene til sikkerhet og HMS hvis jeg velger en industrirobot?
I Ålesund er det laget en ManuLab (manufacturing lab) i samarbeid med utdanningsinstitusjoner og robotikkleverandører. Der kan både bedrifter, studenter og gründere få testet ut muligheter for å bruke roboter i virksomheten. Se en video fra laben nedenfor.
Sikkerhet
Når vi jobber med maskiner, stiller vi alltid høye krav til sikkerhet. Sikkerheten må tas i betraktning i all planlegging og i selve designprosessen, og må designes inn i selve maskinen og i prosessene. Det er blant annet viktig å definere om mennesker skal, kan eller ikke kan være i arbeidsområdet til maskinen.
Det fins mange ulike sikkerhetstiltak for roboter, for eksempel lysgardin, sikkerhetsgjerde, e-stop (nødstopp), laser, induktiv giver, varsellamper, snortrekk, mekaniske brytere, GPS-sensor, strømsensitive sensorer, trykksensitive sensorer, kantsikring og fysiske barrierer. Hvilke sikkerhetstiltak som er nødvendige, kommer an på typen robot. Det fins to hoveddtyper.
Industriroboter
Industriroboter krever et fysisk lukket område med særlig sikring.
Sikkerhetskravene er fastsatt i forskrift om maskinsikkerhet, maskindirektivet, EMC-direktivet, lavspenningsdirektivet, standarder og elektriske normer.
Samarbeidende roboter
Samarbeidende roboter kan samarbeide med mennesker. De har lavere maskinvekt og er mindre enn andre robottyper.
Slike robotløsninger er tilpasset kontakt med mennesker. De har flere lag med sikkerhetstiltak, slik som trykkfølsomme sensorer eller integrerte bevegelsessensorer. Hvis en robotarm for eksempel kommer i nærheten av et menneske, kan arbeidshastigheten bli redusert. Kommer vi i kontakt med robotene med et visst trykk, går de i pausemodus og stopper.
CE-merking og maskinleverandør
En godkjent maskin skal kunne identifiseres, og til det har vi CE-merking. Når maskinen har et CE-merke, er det en erklæring om at den er i samsvar med regelverket. Det er maskinleverandøren som er ansvarlig for slik merking og for påmontering av selve CE-skiltet.
Skal du bygge en maskin selv? Vær da oppmerksom på at det ifølge maskindirektivet er du som er maskinleverandør, og som står med ansvaret.
Ansvar og roller kommer vi nærmere inn på i andre artikler.
Teknikk og programmering
Å bygge en sikker, funksjonell og effektiv løsning krever ulike ferdigheter. I emnet robotisering får du lære mer om mekanisk, elektrisk og digital teknikk, og du lærer også om programmering.
Vi har flere ressurser om robotikk, sikkerhet og programmering. Se det relaterte innholdet nedenfor eller bruk søkefunksjonen.
Guoskevaš sisdoallu
Å sette sikkerheten først handler om trygghet for mennesker som skal jobbe på og med maskiner og robotisert utstyr.
En vanlig definisjon på programmering er at datamaskinen instrueres til å utføre ulike oppgaver. Slike instruksjoner kaller vi ofte for algoritmer.