Ulike smarthussystemer

Det finnes selvfølgelig ikke noe generelt svar på spørsmålet i ingressen. Som alltid kommer dette an på hvilke ønsker og behov kunden har, og på forutsetningene i det eksisterende elektriske anlegget.

For å gjøre det hele litt enklere kan vi i grove trekk likevel si at det finnes to hovedtyper smarthusløsninger på markedet:

• Kablede systemer. Disse egner seg for kunder som skal ha helt nytt elektrisk anlegg i nybygg, eller som totalrenoverer et eksisterende anlegg.
• Trådløse systemer. Disse egner seg for kunder som ønsker å oppgradere eller gjøre mindre oppussinger på et allerede eksisterende elektrisk system, og som ikke ønsker å gjøre større inngrep som å rive veggplater eller lignende.

I kablede anlegg etableres det gjerne en sentral eller server i et eget teknisk rom, gjerne i forbindelse med fordelingsskapet. Det legges opp kurser til energiuttak (stikkontakter, lys, varme) på vanlig måte, men alle føres tilbake til utganger på sentralen i stedet for å være direkte påkoblet lokale brytere.

I stedet for at man bruker vanlige brytere, kobles smartbrytere og sensorer på elektronisk lavspente signalkabler, som et bus-nettverk, og det etableres mulighet for fjernstyring gjennom betjeningspaneler og andre smartenheter, for eksempel smarttelefon eller nettbrett.

Også kundens alarmanlegg (brann/røyk/adgang/overvåkning etc.), multimediesystem og i prinsippet alt som kan tenkes av elektrisk og elektronisk utstyr, blir koblet til og betjent av samme sentral.

Slike anlegg er driftssikre, og det er liten fare for at uvedkommende kan koble seg til. Det er også store muligheter for avansert automatisering og regulering gjennom den programmerbare sentralen. Vanligvis programmerer man inn «scenarioer», for eksempel hvordan hele huset skal oppføre seg om morgenen, mens man er på jobb, om ettermiddagen, om kvelden eller om natten. Dette er energibesparende og sikkert, og det anbefales av både brannvesenet og forsikringsselskaper.

Ulempen er at slike systemer er kostnadskrevende å etablere, og de er vanskelig eller umulig å få til i allerede etablerte elektriske installasjoner. På den annen side mener produsenter at kostnaden ved å installere et smarthus bare er mellom 10 og 15 prosent høyere enn kostnaden ved en tradisjonell elektrisk nyinstallasjon.

De trådløse smarthussystemene gir mange av de samme mulighetene som et kablet system, men her kobler man seg som regel på et allerede eksisterende elektrisk anlegg, og det etableres ikke noen egen sentral eller server i et teknisk rom.

I stedet installeres det trådløse, batteridrevne smartbrytere og sensorer som styrer eller regulerer fjernstyrte brytere som kobles til utstyr som skal kontrolleres, om det så gjelder lys, varme eller andre ting. Dette gir stor frihet, og de trådløse enhetene kan plasseres akkurat hvor man vil, uavhengig av koblingspunkter til det elektriske anlegget, så lenge signalstyrken er god nok. Det er også svært enkelt til enhver tid å utvide trådløse anlegg med flere komponenter.

Mulige ulemper med trådløse anlegg kan være at enkelte typer bygningsmasse, for eksempel betong, kan gi utfordringer ved overføring av trådløse signaler. Trådløse signaler er også utsatt for støy og forstyrrelser. Siden mange av komponentene er batteridrevne, må man også regne med litt ekstra vedlikeholdsarbeid i form av skifting av batterier. På den annen side begynner levetiden for de fleste smarthuskomponenter å bli svært god. Mange leverandører garanterer i dag opptil fem års drift uten at man behøver bytte batteri.