Kontaktoren
En kontaktor er et relé som er designet for å håndtere større strømmer. Vi kan se på kontaktoren som en stor bryter som aktiveres ved strømtilførsel. Kontaktoren kan styres med for eksempel en enkelt bryter eller PLS (programmerbar logisk styring).
Vi kan tenke oss at kontaktoren er delt i to: en styrestrømside og en hovedstrømside. På hovedstrømsiden har vi gjerne en stor motor som krever mye strøm, og vi må ha mulighet for å skru den av og på. Når vi skrur på bryteren på styrestrømsiden, aktiveres en spole inni kontaktoren. Spolen trekker nå til seg kontaktflatene i kontaktoren, og motoren starter.
Når en kontaktor aktiveres, vil vi høre et klikk eller at den "smeller litt". Det er veldig viktig at kontaktoren har et kontant påslag. Årsaken til dette er at når vi skal håndtere større strømmer, vil vi unngå varmgang. Dersom kontaktoren fungerer tregt, vil det kunne bli såpass varmt at kontaktflatene kan "sveises" sammen, og kontaktoren kan da bli ødelagt. Det er også gnistfare involvert, som igjen er brannfarlig.
Pass på at du skrur kontaktoren ordentlig fast, den skal monteres på en DIN-skinne på en tavle eller i skap. Gjør også vurderinger når det gjelder plassering i forhold til andre komponenter og kabelføring.
Hvis vi ser nærmere på kontaktoren, vil se at den har en rekke skruer, med tilhørende tall. Videre kan vi se at toppen på denne kontaktoren er hvit, mens resten av kontaktoren er svart. I den svarte delen har vi tre skruer på hver side. De er merket med numrene fra 1, 3 og 5 på toppen og 2, 4 og 6 på bunnen. Dette er terminaler for hovedstrøm, altså de tre fasene som går til motoren.
De seks skruene i den hvite delen tilhører styrestrømsdelen. Skruene til høyre (A1 og A2) går direkte til spolen. Når disse tilføres strøm, vil spolen og magneten trekkes mot hverandre (kontaktoren slår inn). Til venstre har vi skruene 13 og 14. Disse er merket med NO (Normally Open). NO vil si at disse er tilknyttet en bryter som er åpen når kontaktoren er åpen. Vi bruker gjerne denne til å skru på en lampe, annen kontaktor eller en alarm.
I midten har vi skruene 21 og 22. Disse er merket med NC (Normally Closed). Det vil si at denne bryteren er lukket når kontaktoren er åpen, og at den er åpen når kontaktoren er lukket. Denne kan for eksempel brukes til å skru av en lampe, annen kontaktor eller en alarm.
Det er også vanlig at en PLS (programmerbar logisk styring) kan styre en kontaktor eller et relé.
NO og NC kalles hjelpekontakter. Siden NC normalt er lukket, kaller vi den for hvilekontakt, mens siden NO normalt sett er åpen, kalles den for arbeidskontakt. Disse kan brukes for å gi status på kontaktorens tilstand (åpen eller lukket) til et kontrollsystem. I en del tilfeller er det aktuelt å ha flere hjelpekontakter, da bruker vi et hjelperelé og kobler hjelpekontaktene fra kontaktoren til det.
Det er en standard for nummerering av hjelpekontaktene:
NC Hvilekontaktene: 21–22 og 31–32 osv. (Siste siffer er 1 og 2.)
NO Arbeidskontaktene: 13–14 og 43–44 osv. (Siste siffer er 3 og 4.)
Det vil være avvik fra standarden, så det er viktig at du studerer nummereringen på kontaktoren nøye.
Inne i kontaktoren er det en returfjær som holder kontaktene fra hverandre når kontaktoren ikke har spenning (NO). Når spolen får spenning på tilkoblingspunktene A1 og A2, danner det seg et magnetfelt som trekker kontaktene sammen.
