Introduksjon til regulering

Regulering bruker vi blant annet når vi ønsker å ha en konstant temperatur i et rom eller at bilen vår skal kjøre med en bestemt hastighet.

Av/på-regulering

En panelovn som vi varmer opp et rom med, er som oftest utstyrt med en termostat. Denne stiller vi inn ønsket temperatur i rommet på. Termostaten virker slik at når temperaturen er under det vi ønsker, skrur termostaten varmetrådene i panelovnen på, og det kommer varme fra panelovnen. Når temperaturen blir høyere enn det vi har stilt termostaten på, skrur termostaten varmetrådene av, og varmeovnen slutter å avgi varme. Denne reguleringsmetoden kaller vi for av/på-regulering fordi vi skrur varmetrådene i panelovnen av eller på.

Kontinuerlig regulering

Av/på-metoden egner seg dårlig til å justere hastigheten i en bil med. Derfor bruker vi kontinuerlig regulering til å holde konstant fart i en bil. Hvis vi hadde brukt av/på-regulering, ville gasspedalen enten vært helt på eller helt av, og bilen ville hoppet bortover veien.

Motoren i bilen eller varmetrådene i varmeovnen kaller vi for pådragsorganet. Det er pådragsorganet som påvirker det vi ønsker å regulere, for eksempel hastigheten til bilen eller temperaturen i rommet.

Hastigheten til bilen eller temperaturen i rommet kaller vi for prosessverdien (PV) eller er-verdien på fagspråket.

Den hastigheten vi stiller bilens konstantfartsholder på, eller temperaturen vi stiller termostaten på, kaller vi set-verdi (SV) eller skal-verdi.

PID-regulering

Forskjellige prosesser krever imidlertid ulik type respons fra pådragsorganet for "å flyte" best mulig. For å unngå at prosessen blir preget av rykk og napp og uro, brukes ofte såkalt PID-regulering. Det er en form for regulering som bruker tre forskjellige matematiske enheter for å jevne ut prosessen mest mulig. Disse kan man stille inn manuelt etter beregninger, men mange regulatorer har i dag også gode muligheter for automatisk innstilling, såkalt autotuning.