Framstilling av aluminium

I Mellom- og Sør-Amerika finnes en rød jordart som kalles bauxitt. Navnet kommer fra byen Le Baux i Frankrike der jordarten først ble oppdaget.

Denne jorden inneholder cirka 25 prosent aluminium. Etter foredling til aluminiumoksid er innholdet 50 prosent aluminium. I denne formen fraktes råvaren med båt til blant annet Norge, der den foredles videre til aluminiummetall i elektrolyseverk.

Aluminiumoksidet har samme form som strøsukker og suges opp fra båtens lasterom til siloer ved elektrolyseverkene. Det kan ta to uker å tømme et skip. De eldste av disse verkene i Norge ligger innerst i fjordene der transporten av elektrisk energi ble kortest.
De senere årene har vi kunnet transportere strømmen med aluminiumkabler (mindre energitap) dit vi ønsker langs kysten, slik at det har blitt kortere distanse for skipene å seile.

I støperiet tømmes smelten i en ovn. Der tilsettes også andre metaller til smelten (legeringselementer) for å kunne støpe ut forskjellige legeringer. De utstøpte emnene brukes til videreforedling eller selges videre som råvarer for ekstrudering, valsing eller støping av forskjellige produkter.

Prinsippet for ekstrudering: Pressbolten er et sylindrisk stykke aluminium som er forvarmet. Matrisen er verktøyet som aluminiumpressbolten presses gjennom.

Valsing er en prosess der flate valseblokker kjøres gjennom store valsepar. Godsstykkelsen minker for hver gang, siden åpningen mellom valsene blir mindre og mindre. På denne måten kan en lage tynne bånd som brukes til å lage leskedrikkbokser eller til husholdningsfolie.

Valsingen skjer først ved cirka 400 °C fordi materialet har mindre fasthet ved denne temperaturen. Det er altså mer formbart og lar seg lettere valses ut til mindre tykkelser. Vi kaller dette varmvalsing.

Senere valses materialet videre ved romtemperatur. Dette kalles kaldvalsing. Hensikten kan være at å øke fastheten i materialet. Du har sikkert lagt merke til at når du har bøyd en metalltråd (for eksempel en binders), blir den vanskeligere å rette ut der den tidligere var bøyd. Fastheten (styrken) har økt i materialet.

Ved kaldvalsing kan en også valse materialet ned til tynne folier på bare 0,007 mm.

Vi starter med å smelte metall og eventuelle legeringselementer i en ovn. Smelten tømmes i en form som har et hulrom lik det produktet som en ønsker. Når metallet er størknet, fjernes formen, og den støpte delen tas ut. Til slutt blir den renset og slipt glatt på hjørner og kanter. Støpeformene kan lages av forskjellige materialer som sand (herdet med bindemiddel), stål eller gips.