Platebearbeiding

Det finnes knekkemaskiner som betjenes manuelt, og som er utstyrt med motor. I moderne knekkemaskiner og kantpresser gjøres arbeidet raskt og nøyaktig. Det finnes både manuelle kantpresser og maskiner som er datastyrt (CNC-styrte kantpresser) som blir mer og mer vanlig i industrien. Fordelen med bruk av datastyrte bearbeidings­maskiner er at oppgitt bøyevinkel, bøyeradius med videre som regel blir mer nøyaktig.

Prinsippet til en knekkemaskin

1. overvangen
2. undervangen
3. utskiftbare skinner
4. platen som skal knekkes
5. bøyevangen

Bøyevangen

Bøyevangen må innstilles etter platetykkelsen som skal knekkes. Innstillingen skjer ved at vi senker eller hever bøyevangen. Husk at bøyevangen skal senkes like mye som platetykkelsen + 0,2 mm + aktuell bøyeradius. Det er overvangen og bøyevangen som fester platene. Bøyevangen presser platen oppover til den bøyevinkelen vi ønsker.

Kantpresser

Disse maskinene benyttes på tykke plater der det kreves større krefter for å utføre aktuelle operasjoner. Det finnes kantpresser som er manuelle og CNC-styrt. I moderne industribedrifter kombineres ofte CNC-styrte kantpres­ser med roboter.

Stemplet og dynen har forskjellig utforming. Det er viktig at du velger rett stempel og dyne for de aktuelle arbeidsoppgavene. Når du arbeider med platebearbeidingsmaski­ner, er det viktig at du følger alle vernetiltak.

Bøyeradius

Når du skal valse, bøye eller knekke et materiale, er det viktig å klarlegge bøyeradiusen. Det er klare regler for hvilken bøyeradius vi kan benytte på ulike typer av plater og profiler. Er radien for liten, "rives" og skades materialet i bøyesonen.

Vi velger bøyeradiusen etter følgende faktorer:

• hvordan materialet er legert
• om materialet er herdet eller glødet
• platetykkelsen

Når du bøyer en plate eller en profil, vil materiale som ligger på det ytre sjiktet fra midtlinjen, strekkes, og det som ligger på innsiden av midtlinjen, vil stu­kes sammen. Når vi bøyer en plate, vil tykkelsen bli redusert med fra 10 til 15 prosent i bøyesonen. Det nøytrale sjiktet til ulike plater, rør og profiler finner du i tabeller fra stålleverandøren.

Valselengde

Når vi skal framstille ulike detaljer hvor vi skal utføre ulike bøyer, må vi regne ut hvor langt emnet skal være før vi starter med selve bøyeoperasjo­nene. Når vi skal regne lengden av valseemnet, må vi multi­plisere 3,14 med midtdiameteren til sirkelen.

I 90 grader vil det gå med mer materiale enn om vi utfører bøyen med en radius. Av denne grunn må vi gjøre fratrekk når vi bøyer med ra­dius. Husk at vi går ut fra midtlinjen når vi skal regne ut nødvendig platelengde. For en bøy på 90 grader er fratrekket bøyeradien (r) + plate­tykkelsen (t).

Platevalsing

Valsing av plater og profiler er en av de vanligste bearbeidingsmetodene vi har. Når vi utfører valsing av plater og profiler, utfører vi en plastisk deforma­sjon av materialet, slik at materialet får en varig formendring. Vi kan valse til en sylinder eller bøye en plate til en bestemt vinkelmål.

Det finnes valser i forskjellige størrelser. Kapasiteten til en vals måles ut fra hvor brede og tykke plater som kan valses. Moderne valser er CNC-styrt.

Uansett hvilken platebearbeidingsmaskin du skal benytte, kreves det kunnskaper om og ferdigheter i både hvordan maskinen skal betjenes, og hvilke egenskaper det materialet du skal bearbeide, har.

Som nevnt tidligere får materialet etter at valseprosessen er utført, en varig deformasjon. Midtlinjen midt i plata blir uendret. Alt materiale som ligger på utsiden av midtlinjen, blir struk­ket, og det som ligger på innsiden av midtlinjen, blir presset sammen. På plater ligger midtlinjen i midten av platetykkelsen.

Når vi valser, skiller vi mellom følgende:

• Du kjører platen fram og tilbake, for hver fram- og tilbakebevegelse etter­strammer du bøyevalsen.
• Du kan også kjøre platen bare en vei uten at du kjører den i retur. Bakdelen med denne metoden at platen må tas ut av valsen og snus.

Skal du benytte den første måten å valse på, er det viktig at du kjører så mange fram- og tilbakebevegelser at du får en nøyaktig sylin­derform på det ferdige produktet. En erfaren maskinoperatør vet nøyaktig hvordan denne prosessen skal foregå.

Skal du valse en sylinder uten å forbøye platen, vil endene bli rette. Hvor langt det partiet du skal forbøye, må være, avhenger av diameteren på sylinderen. Selve forbøyingen kan du utføre ved hjelp av en knekkemaskin eller ved å bruke en slegge eller hydrauliske presser.

Dersom platen er tykk, benyttes følgende prosedyre:

• Mål og merk opp rett lengde på valseemnet.
• Legg til nødvendig materiallengde for å få valset endene til rett bøyera­dius. Benytt da valsemal for å sjekke bøyeradiusen.
• Skjær platen tett inntil de oppmerkede linjene (rett emnelengde).
• Vals ferdig den sylindriske detaljen ved hjelp av flere fram- og tilbakekjøringer.