Forsøk: Hva er livretten til slimsopp?
Slimsopp er, til tross for navnet, ikke en sopp systematisk sett. Den tilhører det såkalte slimriket. Slimsopper er encellede organismer og består av ei amøbelignende celle som brer seg utover. Ei enkelt celle kan etter hvert dekke et areal på flere hundre kvadratcentimeter. For å finne mat har den såkalte kjemoreseptorer som kan oppfatte kjemiske stoffer som er i nærheten. I tillegg har den en slags ekstern hukommelse ved at den legger igjen slimspor som den kan kjenne igjen hvis den treffer på disse seinere.
Slimsopper leter altså ikke etter mat uten mål og mening! Men hva liker egentlig slimsopp å spise? Det skal dere undersøke i dette todelte forsøket.
Slimsopp gjenskapte jernbanenettverket i Japan
Ei gruppe forskere tok et kart med alle jernbanestasjonene i Japan og la ut ett havregryn på hver stasjon. Deretter "slapp de løs" en slimsopp på kartet, og etter kort tid hadde slimsoppen laget et nettverk av tråder som var svært likt togrutene i Japan.
I denne delen av forsøket skal dere undersøke hva slags mat slimsoppen foretrekker, når den får to ulike "retter" å velge mellom.
Framgangsmåte
Rengjør alle arbeidsflater, pinsett og skalpell med etanol.
Bruk en skalpell og skjær ut en bit slimsopp sammen med agaren den sitter på (1 cm2).
Bruk pinsetten og plasser biten med slimsopp i midten på ei ubrukt agarskål.
Skjær opp like store biter med salami og salat.
Plasser salamibiten på ei side av slimsoppen og salatbiten på motsatt side. Pass på at avstanden til slimsoppen er lik for salamien og salaten.
Dekk skåla med parafilm.
Oppbevar skåla mørkt og ved romtemperatur i 24 timer. (Pakk skåla inn i aluminiumsfolie eller putt den i en boks med lokk.)
Resultater og diskusjon
Hva observerer dere? Ta bilder for å dokumentere hva som har skjedd.
Lag hypoteser som kan forklare det dere observerer. Er det slik at slimsoppen vokser mot det den liker best, eller vokser den vekk fra det den ikke liker? Forsøk å bekrefte eller avkrefte hypotesene i del 2 av forsøket.
I denne delen av forsøket skal dere undersøke hvordan slimsopp beveger seg når den skal ut for å finne næring. Beveger den seg mot noe den liker godt, eller beveger den seg vekk fra det som er vondt?
Taksis er frie bevegelser utløst av en ytre faktor. Ved kjemotaksis blir bevegelsene utløst av tilstedeværelsen av kjemiske stoffer.
Framgangsmåte
Rengjør arbeidsflatene og utstyret dere skal bruke, med etanol.
Skjær ut en bit agar med slimsopp og plasser den midt på ei ubrukt agarskål ved hjelp av en pinsett.
Bruk en pinsett og plasser ett havregryn i lik avstand på hver side av slimsoppen.
Sett en dråpe vann på hvert av havregryna. Dette gir slimsoppen fuktighet og gjør at havregryna fester seg til agaren.
Bruk en spatel og tilsett et stoff, for eksempel salt, til ett av havregryna. Merk skåla med hvilket stoff dere brukte, og hvilket havregryn som ble tilsatt stoffet.
Forsegl agarskåla med parafilm, og la den stå et mørkt sted i 24 timer.
Resultater og diskusjon
Hva slags mat tiltrekker/frastøter slimsopp?
Var resultatene som forventet? Forklar hvorfor / hvorfor ikke.
Hvorfor liker ikke slimsoppen salami/salat?
Hvordan vil konsentrasjonen av ulike stoffer påvirke kjemotaksisen?
Hvorfor er det viktig å bruke biologiske modeller som ikke er for avanserte, når vi skal forklare biologiske fenomener?
På hvilken måte kan del 2 av forsøket forklare hvorfor kjemotaksis er viktig?
Hvilken økologisk funksjon har slimsopper?
Avfall
Når dere er ferdige med slimsoppen, kan den enkelt avlives ved å putte den i fryseren i 24 timer. Deretter kan den kastes i restavfallet.
Slimsopper er også velegnede for mange andre forsøk. De påvirkes av miljøfaktorer som lys (fototaksi), og de kan brukes for å finne ruter eller finne veien gjennom labyrinter fordi slimsopper bare forsterker de mest effektive forbindelsene, de som leder til næring.
Denne sida er en bearbeidet utgave av Moving slime: exploring chemotaxis with slime mould fra Science in School.