Kommunikasjon med hormoner

For at cellene i flercellede organismer skal kunne samarbeide, er de avhengige av å kunne overføre informasjon til hverandre. Hormoner er en av måtene de kan kommunisere med hverandre på.

Hormoner er kjemiske molekyler som fungerer som signalstoffer. Hormonene blir produsert i en celle eller en kjertel og transportert rundt i blodbanen, vevsvæsken eller ledningsvevet hos planter. Deretter påvirker de celler et annet sted i organismen ved å binde seg til en spesifikk reseptor på mottakercellen. Hormonene påvirker mottakercellen til å utføre en bestemt oppgave.

Begrepet hormon kommer av det greske ordet hormaein, som betyr å sette i gang. Hormonenes funksjon er nemlig å sette i gang og samordne aktiviteten i ulike celler, slik at den er tilpasset kroppens helhetlige behov.

Hormoner er godt egnet for å regulere langsomme prosesser som er felles for mange celler i kroppen, og styrer kroppsfunksjoner som

• vekst og utvikling

• væskebalanse

• formering

• nedbryting og lagring av næringsstoffer

Hormoner hos dyr blir lagd i egne hormonproduserende celler som er organisert i kjertler, gjerne kalt endokrine kjertler. Vi mennesker har flere slike kjertler. Plantehormoner blir produsert rundt i hele planten, og ikke i egne kjertler som hos dyr. Det er spesielt høy produksjon av plantehormoner i vekstvev og vev som er i utvikling. Hormoner skilles ut ved behov.

Hormoner kan kommunisere med celler på ulike måter. Hormoner som skilles ut i vevsvæsken, kan påvirke egen aktivitet (autokrin kommunikasjon) eller naboceller (parakrin kommunikasjon) ved diffusjon. Hormonene kan også transporteres til mottakerceller langt borte ved at de sirkulerer i blodet hos dyr eller i ledningsvevet hos planter (endokrin kommunikasjon).

Hormoner er kjemiske budbringere som setter i gang eller regulerer prosesser hos både dyr og planter. Selv om hormonene strømmer med blod og vevsvæske til alle deler av organismen, virker de bare på bestemte målceller.

På bildet ser du hvordan insulin fester seg til reseptoren og får transportmolekylene til å åpne for glukose.

Et bestemt hormon virker ofte på flere celletyper, og en bestemt celletype er som regel mottaker for flere ulike hormoner. Hormonene vil bare kunne utløse en respons i cellen hvis cellen har spesifikke reseptorer for det bestemte hormonet. Disse passer "som hånd i hanske" med sitt hormon. Det gjør at informasjonen blir levert til riktig "adresse". Effekten av hormonet avhenger av konsentrasjon, men påvirkes også av andre hormoner.

Hormoner hos dyr og mennesker er mer spesialiserte enn plantehormoner. Hos planter kan et hormon påvirke flere ulike prosesser.

Hormonsystemet sørger for en hårfin balanse i utallige prosesser hos dyr og planter. Kjente eksempler fra menneskekroppen er automatisk regulering av blodsukker, blodtrykk og væskebalanse.
Denne kontinuerlige hormonreguleringen som sørger for balanse, danner grunnlaget for god helse og velvære.

Kort tid etter at hormonet har bundet seg til reseptoren, vil hormonet bli brutt ned. Da stanser virkningen av hormonet. På den måten er det mengden hormon som avgjør hvor stor effekten skal bli.

Reece, J. B. et al. (2011). Campbell Biology (9. utg.). Pearson.

Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.

Taiz, L. et al. (2015). Plant Physiology and Development (6. utg.). Sinauer Associates.