Forsøk: Kapillærkrefter i sugesnabel hos insekter

I likhet med flere andre insektarter har ikke sommerfuglen kjever. Den har i stedet en sugesnabel (proboscis). Lengden på sugesnabelen varierer fra art til art. Hos sommerfugler er den ekstra lang, og den rulles sammen når den ikke er i bruk. Sommerfugler får i seg vann og næring ved å suge nektar fra blomsterplanter.

I dette forsøket skal du lage en modell for å illustrere hvordan sommerfugler bruker kapillærkrefter i sugesnabelen for å få i seg næring.

1. Lag minst to hypoteser til hver av disse problemstillingene:

   • Hvordan påvirker diameteren på sugerøret hvor raskt vannet stiger i røret av seg selv?

   • Hvordan påvirker viskositeten på løsningen hvor raskt vannet stiger i røret?

2. Lag tre sukkerløsninger med ulik konsentrasjon ved å følge tabellen nedenfor.

   Løsning	Framgangsmåte
   1	Løs opp 50 g sukker i 50 mL vann. Rør til alt sukkeret er løst opp.
   2	Ta ut 25 mL av løsning 1 i et nytt begerglass. Fortynn med 25 mL vann.
   3	Ta ut 25 mL av løsning 2 i et nytt begerglass. Fortynn med 25 mL vann.

3. Fyll ei petriskål med vann blandet med konditorfarge. Fyll tre andre petriskåler med sukkerløsninger med ulik konsentrasjon.

4. Teip sammen tre og tre sugerør med ulik diameter, slik at du ender opp med tre bunter som hver består av tre rør.

5. Hold rørbunten loddrett ned i petriskåla, uten at rørene treffer bunnen av petriskåla, som om du selv skulle ha drukket vannet i skåla med sugerør. Hold rørene i samme posisjon i 30 sekunder.

6. Etter 30 sekunder markerer du med tusjen på hvert av de tre sugerørene hvor høyt vannet har nådd. Har vannet steget like høyt i de tre ulike rørene? Er det forskjell på de ulike løsningene?

7. Bruk linjal for å måle hvor høyt vannet har steget i de ulike rørene.

1. Hva er den uavhengige variabelen (variabelen vi varierer) i denne aktiviteten?

2. Hva er den avhengige variabelen (variabelen vi måler) i denne aktiviteten?

3. Hvilken av følgende variabler bør være kontrollert i denne aktiviteten?

   • vannvolumet

   • diameteren på sugerørene

   • hvor høyt vannet stiger

   • type væske (viskositet)

4. Hvordan stemmer resultatet med hypotesene du lagde før forsøket startet?

5. I hvilket av sugerørene steg vannet mest? Hvorfor tror du det skjedde?

6. Tegn figurer på mikronivå av hva som skjer med vannmolekylene på innsiden av sugerørene.

7. Hvordan virker kapillærkreftene på vannet i sugerørene? Hvorfor fikk du forskjellig resultat i de ulike rørene?

8. Hva heter kreftene som tvinger vannmolekylene oppover i sugerøret via kapillærkrefter?

9. Hva kan du nå si om tilpassingen til å suge nektar hos insekter med sugesnabel? Hvorfor tror du sugesnabelen har utviklet seg slik som den har gjort?