Tilpasninger til frøspredning

Frøplantene har utviklet mange ulike strategier for å lage frø, og de investerer mye energi i det. Men jobben er ikke over før frøet har forlatt morplanten og kommet seg langt unna. At avkommet vokser opp langt borte fra morplanten, hindrer konkurranse om lys, vann og næring mellom nære slektninger. Derfor er det ikke så overraskende at mange frøplanter bruker en god del energi på å få spredt seg!

De dekkfrøede plantene har mange ulike frukttyper. Noen frukter spres sammen med frøet (nøtter og bær), mens andre frukter åpner seg på planten og slipper frøene ut (ulike tørre kapselfrukter). Spredningsenheten kan altså være bare frøet eller frukten og frøet sammen. I andre tilfeller er det en del av en frukt som spres, som hos lønn.

Mange planter har små og lette frø tilpasset vindspredning. Noen er utstyrt med vinger som kan være fylt med luft. Mange trær, inkludert bartrær som gran og furu, har vindspredte frø. Løvetann er et annet velkjent eksempel.

Mange frø ligger i kjøttfulle og spiselige frukter som tiltrekker seg dyr, ofte fugler. Frøene går uskadet gjennom fugletarmen og kan spres over nokså lange avstander. I andre tilfeller spres frø utenpå dyr ved at fruktene har kroker eller pigger som fester seg i pelsen og henger med som "blindpassasjerer".

Vannplanter har ofte frø eller frukter som spres med vann. Gul nøkkerose har båtformede frukter, mens frøene hos hvit nøkkerose er omgitt av luftfylt vev. Dette er to ulike tilpasninger for å kunne å flyte på vannet.

Kokospalmen vokser nær havet i tropiske strøk, og de tunge fruktene spres med havstrømmer. Kokosnøtta har et ytre vanntett lag etterfulgt av et luftfylt lag utenpå frøet. Den kan tåle lange opphold i vann. Kokosnøtta spres over lange avstander og skal ha fulgt med havstrømmer helt til strender i Norge!

De mest imponerende plantene sørger for spredning helt selv! Slike frukter bygger opp en spenning når væsken inne i cellene presser mot celleveggen, eller når fruktene tørker ut. Til slutt vil trykket utløses ved berøring eller fordi spenningen har nådd en øvre grense. Frøene kan slenges flere meter av gårde ved at frukten eksploderer som hos springfrø, eller ved at deler av fruktbladene raskt krøller seg tilbake som hos storkenebb.