Krepsdyret raudåte – en nøkkelart
Fakta om raudåte
Latinsk navn: Calanus finmarchicus
Andre norske navn: hoppekreps (en fellesbetegnelse for kopepodartene, inklusiv raudåte)
Familie: Calanidae
Maks størrelse: cirka 3,5 mm
Levetid: 1 år
Leveområde: Norskehavet er kjerneområdet i våre farvann, men den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
Gytetidspunkt: vår
Føde: planteplankton
Raudåta er en calanoid hoppekreps (underklasse Copepoda). Som andre leddyr, blant dem krepsdyr, er kroppen delt opp i en rekke ledd. Legg merke til de lange leddelte antennene med vedheng helt ytterst som er typisk for raudåta. Den kraftige «overkroppen» består av et sammenvokst hode og brystparti og den korte halen. Med en kroppslengde på 2–4 mm er raudåta et relativt stort dyreplankton.
Selv om raudåta foretrekker de kalde områdene i Nord-Atlanteren, er den i stand til leve i ulike miljø. Vi finner den fra havoverflaten og helt ned til cirka 4000 meters dyp.
Sør for utbredelsesområdet lever den nære slektningen Calanus helgolandicus, og i arktis Calanus glacialis.
Raudåta finnes i hele Nord-Atlanteren og er spesielt interessant fordi det er så mye av den. Den utgjør mer enn halvparten av den totale biomassen av hoppekreps i de subarktiske områdene. Raudåta utgjør for eksempel så mye som 60 % av maten til den nordøstatlantiske sildestammen som har beiteområdene sine i Norskehavet mellom Norge og Island.
Etter at silda har gytt ved kysten i mars og april, svømmer den ut i Norskehavet for å beite. I løpet av noen hektiske vår- og sommermåneder kan en sildestamme legge i seg opptil 40 millioner tonn mat. Av dette kan raudåta utgjøre mer enn 25 millioner tonn! Raudåta er det vi kaller en klassisk nøkkelart i det marine næringsnettet i Nord-Atlanteren.
Guoskevaš sisdoallu
Nøkkelarten raudåte er et lite krepsdyr som spiller en sentral rolle i økosystemet Nord-Atlanteren. Hvilke strategier bruker raudåta for å lykkes?