Arbeidsminne (RAM)
Prosessoren kan gjøre mange utregninger per sekund. Men den er avhengig av å kunne hente instruksjonene som forteller den hva den skal gjøre og ha rask tilgang til dataene som den skal bearbeide. Den må også ha et sted hvor den kan legge resultatene – enten for egen bruk senere eller for at andre enheter i maskinen skal kunne få tilgang til de data de trenger. Arbeidsminne, som oftest kalt RAM (Random Access Memory), er stedet hvor disse dataene mellomlagres.
Forskjellige enheter i datamaskinen har tilgang til arbeidsminnet og kan legge innhold der etter beskjed fra prosessoren eller hente ut data som enheten trenger, for eksempel hva lydkortet skal spille.
RAM (Random Access Memory) er flyktig minne, som vil si at minnet er avhengig av å bli oppfrisket kontinuerlig for å holde på dataene. Hvis strømmen blir frakoblet, forsvinner også innholdet. RAM brukes derfor for midlertidig lagring av data og ikke for permanent lagring.
En viktig egenskap med Random Access Memory (RAM) er at dataene kan lagres og hentes ut fra minnet i en helt vilkårlig rekkefølge. Det tar dermed cirka den samme tiden å hente ut data uansett hvor i arbeidsminnet dataene hentes fra. Dette er praktisk, siden moderne datamaskiner kjører mange programmer samtidig og forskjellige områder av arbeidsminnet blir arbeidet mot hele tiden.
RAM er ganske dyrt, og mange maskiner (spesielt billige) har ofte blitt levert med for lite installert RAM.
Pc-ens operativsystem har måter å håndtere dette på. Blant annet kan den sette av mindre minne til hvert program eller bruke plass på langsommere minne, som en SSD, eller harddisk, som virtuell ram (swapping). I begge tilfeller blir resultatet flaskehalser som reduserer hvor effektivt maskinen klarer å arbeide. Det er derfor viktig at mengden RAM i maskinen er nok for å kjøre de programmene som til vanlig skal kjøres.
For eksempel vil en maskin som skal holde på med videoredigering trenge mer RAM enn en maskin som kun skal drive med enkelt kontorarbeid.
Moderne bærbare pc-er kan ofte ikke oppgraderes med mer RAM. Det er derfor viktig å vurdere om mengden RAM er nok ved innkjøp. For stasjonære datamaskiner kan det som oftest settes inn flere eller større minnebrikker for å bygge ut mengden RAM.
Moderne prosessorer og komponenter er så raske at arbeidsminnet blir en flaskehals. For å unngå dette kan minnet bli satt opp i flere separate kanaler. Dette gjør at mengden data mellom prosessor og arbeidsminne i teorien kan dobles eller firedobles (avhengig av hvor mange kanaler som brukes). Vanlige datamaskiner har ofte to kanaler, mens servere ofte har fire eller til og med åtte minnekanaler.
Hver kanal kan ha én eller flere minnebrikker installert. Minnebrikker som er på den samme kanalen må dele kapasiteten kanalen kan tilby. Det er derfor lurt å fordele minnebrikkene jevnt mellom kanalene først.
På hovedkortene vil RAM-soklene være merket med forskjellig farge for å vise hvilken kanal de tilhører. Hvis du for eksempel har to like store RAM-brikker, vil det gi best ytelse hvis du plasserer én i hver kanal. Manualen til hovedkortet vil si hvilke sokler som er anbefalt å bruke for det antallet minnebrikker du ønsker å installere.