Njuike sisdollui
Fágaartihkal

DHCP

Når PC-er, mobiltelefoner og andre enheter skal kobles til nettverk, må de ha en unik IP-adresse i nettverket. De trenger også informasjon om subnettmaske, gateway og DNS-adresse for å kunne bruke internett. DHCP gir enhetene denne informasjonen automatisk.
Et elektronisk skilt med teksten «DHCP: No Service». Foto.
De fleste enheter i et nettverk får IP-adresse og annen informasjon fra DHCP-tjenesten. Det sparer oss for mye arbeid så lenge DHCP-tjenesten fungerer slik den skal. Govva: John Blyberg / CC BY-SA 4.0

DHCP (Dynamic Host Configuration Protocol) er en tjeneste som er satt opp i de fleste nettverk. Tjenesten gjør det mulig for enheter å koble seg til nettverket uten å være forhåndskonfigurert med IP-adresse og informasjon om subnettmaske, gateway og DNS-adresse. Vi kaller ofte dette å bruke dynamisk IP-adresse. Alternativet er å legge all slik informasjon inn på hver enhet manuelt. Det kalles statisk IP-adresse. I nettverk kan begge deler brukes. For eksempel har servere og nettverksutstyr ofte statisk IP-adresse.

I små hjemmenettverk og mindre bedriftsnettverk er det ofte ruteren i nettverket som leverer DHCP-tjenesten. I større nettverk, spesielt nettverk med domenekontrollere, er DHCP-tjenesten tilordnet en egen server eller en egen tjeneste som kjører på en server.

I animasjonen under kan du se et eksempel på kommunikasjon mellom en maskin som kobler seg til nettverket, og DHCP-serveren som kjører på ruteren i nettverket.

Rekkefølgen i DHCP-prosessen

Klienten sender ut en Discovery-datapakke til DHCP-serveren. Denne svarer med en Offer-datapakke. Klienten sender så en Request-datapakke. Serveren bekrefter ved å sende en Acknowledge-datapakke. Illustrasjon.
Når en datamaskin (eller annen enhet) kobler seg til nettverket, ber den om IP-adresse og annen informasjon den trenger for å fungere i nettverket. DHCP-serveren svarer og starter en dialog som resulterer i at datamaskinen får den nødvendige informasjonen. Govva: Gelmo96 / CC BY-SA 4.0

1. Discovery

Maskinen som kobler seg til nettverket (klient), sender en Discovery-datapakke ut i nettverket. Pakken er adressert slik at den blir sendt til alle enheter i nettverket. Enheter som ikke er en DCHP-server, vil forkaste datapakken. DHCP-serveren vil ta imot den.

2. Offer

DHCP-serveren vil finne en ledig IP-adresse fra en intern tabell og sende denne og annen informasjon til klienten som en Offer-datapakke. For at pakken skal komme fram til riktig mottaker, bruker DHCP-serveren klientens MAC-adresse, som er en unik og permanent adresse hvert nettverkskort har.

3. Request

Klientmaskinen sender en ny datapakke ut i nettverket for å be om bekreftelse på at den skal bruke informasjonen den fikk i Offer-pakken. Denne mottar DHCP-serveren.

4. Acknowledge

DHCP-serveren bekrefter adressen ved å sende den på nytt til klienten med en Acknowledge-datapakke.

Når klienten mottar informasjonen, vil den bruke den til å kunne fungere i nettverket og få internett-tilgang.

Vanlig informasjon DHCP-servere gir til klienter

  • IP-adresse som klienten skal bruke. Denne adressen er unik i nettverket.
  • Subnettmasken til nettverket. Den forteller klienten hvilke IP-adresser som er innenfor det lokale nettverket, og hvilke som bare kan nås gjennom ruteren.
  • Gateway er adressen til ruteren i nettverket. Ruteren kobler sammen nettverk, for eksempel for å få tilgang til internett.
  • DNS-adresse forteller klienten hvor den skal spørre hvis den skal gjøre DNS-oppslag.
  • DHCP-leasetime forteller klienten hvor lenge den kan ha IP-adressen før den må be om fornyelse. Hensikten er å frigjøre IP-adresser som ikke har vært i bruk på en stund.
  • DHCP-serverens IP-adresse. Dette er nyttig informasjon for feilsøking.