Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Soner

For å kunne kommunisere på en måte som fremmer trygghet og tillit, bør du kjenne de uskrevne reglene som gjelder for kommunikasjon, og kunne tolke tilbakemeldinger du får. Dette innebærer blant annet fysisk nærhet og avstand til dem du kommuniserer med.

Ulike soner for nærhet i kommunikasjonsprosessen

I yrker i helse- og oppvekstsektoren kommer man ofte nær inn på mennesker. Noen synes denne nærheten blir vanskelig og reagerer med å trekke seg tilbake. Andre liker å være i fysisk kontakt med den de kommuniserer med. Hva som oppleves som behagelig, varierer fra person til person, men det er likevel vanlig å snakke om tre soner for avstand i kommunikasjon.

Den sosiale sonen på 1–3 meter

Denne avstanden bruker vi når vi prater med mennesker vi ikke kjenner så godt, eller som vi ønsker litt avstand til. Denne avstanden kan gjøres tydeligere ved at man setter seg bak et skrivebord eller stiller seg bak en disk. Dersom personer kommer for nær oss, flytter vi oss bort.

Den personlige sonen på 0,5–1 meter

Dette er avstanden vi velger når vi skal være sammen med og kommunisere med venner, slekt og bekjente.

Den intime sonen på 0–0,5 meter

Så nær som dette vil de fleste bare slippe et fåtall mennesker, gjerne kjæreste, nære venner, foreldre og søsken. I yrkesutøvelsen vil likevel flere av dere komme så nær brukerne deres.

Den fjerde sonen

Ved taler, foredrag og lignende kan den som snakker, ha en avstand på over 3 meter. Dette kaller vi ofte for den offentlige sonen.

Soner for kommunikasjon

Denne soneinndelingen er en inndeling som passer for mange, men slett ikke for alle. Vi ser blant annet at

  • barn kan sette seg i fanget til en fremmed og fortelle om dagens hendelser
  • syke eller funksjonshemmede som trenger hjelp til personlig hygiene, venner seg til at andre kommer tett innpå dem
  • syke personer kan like at helsefagarbeideren eller andre setter seg ned og holder dem i hånden

Soner for kommunikasjon ser ikke ut til å være like i alle kulturer, og i den norske kulturen ser dette ut til å endre seg. For ti år siden var det forholdsvis uvanlig å klemme venner og ukjente, spesielt for voksne menn. I dag er det å klemme hverandre i ferd med å bli en vanlig måte å hilse på. Vi slipper da andre mennesker tettere inn på oss.

Å være profesjonell yrkesutøver

Det kan være vanskelig å vite hvor nær man skal være en bruker. Det er flere forhold du må ta hensyn til. Du må kunne vurdere situasjonen, hvilken avstand er naturlig?

Eksempel:

Vanligvis klemmer man ikke foreldre i barnehagen, men dersom en far gråter fordi han har fått melding om noe trist, kan det likevel være naturlig å gjøre det.

Du må også kunne lese kroppsspråket til den du har framfor deg. De aller fleste signaliserer på en eller annen måte at du kommer for nær, dersom de opplever det som ubehagelig.

Utfordringer til deg:

  1. Lag en tegning som viser deg selv omgitt av personer du kjenner. Beskriv den avstanden du helst vil ha til personene når du kommuniserer med dem.
  2. Hvor setter du deg når du reiser alene med buss eller tog? Diskuter i klassen hvorfor dere setter dere slik.
  3. Beskriv de tre sonene for nærhet.
  4. Ta utgangspunkt i tegningen over og skriv en fagtekst om soner.

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Vi kommuniserer med huden

Huden er det største sanseorganet vi har. Når noen tar på oss, får vi bekreftelse på at vi eksisterer.