Universell utforming av lyd og video
Denne artikkelen tar for seg følgende metoder for universell utforming av lyd- og videoinnhold:
tekstalternativ
teksting av lydinnhold
tydelig tale og godt lydnivå
gode kontraster
synstolking av video
WCAG-kravet 1.1.1 handler om at alt som ikke er tekst, skal ha et tekstalternativ. Lager vi nettinnhold basert på video eller lyd, må vi formidle innholdet også i tekstform. Slik vil innholdet også gi mening for de som ikke kan høre eller se det.
Å lage tekstalternativ kan bety å
skrive et sammendrag av hovedinnholdet
tekste eller transkribere innhold
forklare innholdet ved siden av lyd- eller videofil
Det kan være vanskelig å høre hva som blir sagt på grunn av lav lyd, støy i bakgrunnen eller utydelig tale. Personer som snakker fort og/eller utydelig, er vanskelig å tyde for hørende også. Teksting av tale gjør det enklere for alle å få med seg lydinnholdet.
For personer med nedsatt eller manglende hørsel og personer som ikke har lyden på, er det viktig at lyd er tilgjengelig i tekstform.
Transkribering av lyd
Innholdet i lydfiler blir tilgjengelig som tekst ved å bli transkribert. Det betyr at det tekstlige innholdet blir skrevet ned og lagt ved ei lydfil. Denne teksten må ligge i nærheten av lydfila.
Eksempel transkripsjon av lydfil
Lydbilde peis
Teakstavearšuvdna
Det sitter et par og skal kose seg foran peisen, og vi hører lyden av peis – og det er kjempekoselig. For å få til lyden av to mennesker som koser seg foran peisen, kreves det flere lyder. Du må ha lyden av peis, den litt rumlende og mørke, deilige lyden. Men når man tar den lyden inn i radioverdenen og bildeverdenen, må man skru den så høyt opp for å få rumlelyden, og da høres det jo bare ut som et brennende inferno. Det er ikke spesielt hyggelig eller romantisk på hytta … Så lyden av peis må balanseres ut ved at vi legger på litt knitring av peis, som bare høres ut som papir som blir brettet, litt rumling, litt romantisk musikk og to rødvinsglass som skåler.
Programleder: Og alt dette lager du selv?
Joachim Sandvik: Dette må jeg lage selv, og så må jeg balansere lydene og finne ut hva som er viktig i scenen. Man kan godt starte ved peisen og bevege seg litt ut, som om et kamera som zoomer ut. Eller man kan starte ved høyttalerne og høre den romantiske musikken, før peisen kommer inn og alt ender i en liten rødvinsskål og kanskje litt humring fra skuespillerne.
Programleder: Sånn at man får et inntrykk av at noen sitter på et hyggelig sted og koser seg skikkelig!
Joachim Sandvik: Ja!
Vi kan bygge inn transkripsjon i lydverktøyet dersom det er mulig. Hvis det ikke går, er det viktig at transkripsjonen er tilgjengelig i nærheten, for eksempel i en ekspanderbar boks.
Teksting av videoer
Tekstet video har en undertekst nederst i bilderuta. Teksten må være enkel å lese, ha god kontrast til bakgrunnen og ikke være for rask. I tv-bransjen er det for eksempel vanlig å ha hvit tekst på en mørkegrå eller svart bakgrunn.
I teksting av innhold kan innholdet bli noe forkortet sammenlignet med lyden. Hovedinnholdet skal komme tydelig fram.
Eksempel på teksting av video
Videoen "Hvordan forhindre smitte" er tekstet på bokmål og nynorsk.
God og tydelig lyd i lyd- og videoproduksjoner kommer alle til gode. Det betyr tydelig tale, og at det ikke ligger høy og forstyrrende musikk eller miljølyd under talen.
Hvis det er mange lyder samtidig, kan det være vanskelig å skille lydene fra hverandre og få med seg innholdet. Under opptak bør tale, musikk og miljølyd tas opp separat, og i redigeringa bør de ulike lydtypene ligge i hvert sitt spor.
Det er viktig å unngå forstyrrende bakgrunnsstøy og skurring under lydopptak, og det er viktig å bearbeide lyden i ettertid. Tale skal ligge på mellom –12 og –6 dB.
Kontraster handler om at elementer er ulike og kan enkelt skilles fra hverandre. Ved å bruke kontraster kan vi framheve noen partier og gjøre andre mindre tydelige. Det gjør det enklere å oppfatte de uthevede og viktige delene, slik som tale og miljølyd i lydproduksjoner.
Ved å bruke gode visuelle kontraster i videoer blir det enklere for personer med nedsatt syn å se. Det gjelder levende bilder, illustrasjoner og animasjoner. Det er også viktig i elementer vi legger til, som grafikk, vignetter og teksting.
Synstolking er å beskrive visuelt videoinnhold som ellers ikke kommer fram i lyden. Informasjon om det visuelle innholdet er viktig for at svaksynte og blinde skal få bedre utbytte av en video.
En fortellerstemme som skiller seg ut fra øvrige stemmer i videoen, forklarer det visuelle innholdet. Synstolkning legges i et eget, separat lydspor.
Du kan lese mer om synstolkning av video på nettsidene til Uutilsynet.
Eksempel på video med synstolkning
Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). 1.1.1 Ikke-tekstlig innhold. Hentet 24. april 2022 fra
https://www.uutilsynet.no/wcag-standarden/111-ikke-tekstlig-innhold-niva/87
Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). Synstolking av video. Hentet 24. april 2022 fra https://www.uutilsynet.no/veiledning/synstolking-av-video/224
Tilsynet for universell utforming av ikt. (u.å.). Video og lydopptak. Hentet 24. april 2022 fra
https://www.uutilsynet.no/veiledning/video-og-lydopptak/232