Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Vurder og analyser nyhetsformidling om klimaet

Vurder internasjonal klimajournalistikk

Bargobihttá

Vurder internasjonal klimajournalistikk

Internasjonal klimajournalistikk handler ofte om store naturkatastrofer, demonstranter som spår jordas undergang og en endeløs rekke av resultatløse klimakonferanser. Er dette god klimajournalistikk, eller bør journalistene legge mer vekt på optimisme og framtidshåp?

Jobb sammen i grupper på fem elever med å løse disse oppgavene.

Oppgave 1

Les denne nyhetssaken i Journalisten.no fra 2020: Slik blir du en dyktig klimajournalist.

  1. Hvilke tips gir Astrid Rommetveit om hvordan man kan lykkes som klimajournalist?

  2. Diskuter i gruppa: Er dette gode tips? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Oppgave 2

Jobb sammen i grupper. Utforsk fem eksempler på internasjonal nyhetsformidling om verdens klimakrise. Velg saker fra ulike nyhetskanaler.

Vurder kvaliteten på denne journalistikken i lys av det dere lærte i oppgave 1.

  • Er sakene aktuelle?

  • Er sakene engasjerende?

  • Er informasjonen i sakene korrekt?

  • Kan vanlige folk forstå hva det handler om?

  • Bidrar sakene til angst og avmakt, eller gir de tips til løsninger?

Oppgave 3

Verden, og vi som lever her på jorda, står overfor store utfordringer når det gjelder miljø, klimaendringer, mat og ressurser. I dokumentarfilmen Don't panic – The truth about population forklarer Hans Rosling på en underholdende måte hvordan verdens framtid kanskje ikke er så dyster som man skulle tro.

Se dokumentarfilmen Don't panic – The truth about population (2013).

  1. Hvem er Hans Rosling? Søk etter informasjon på nettet.

  2. Hva handler filmen om?

  3. Hvilke virkemidler bruker Hans Rosling når han framfører budskapet sitt?

  4. Hva kan vi lære av Hans Rosling når det gjelder å lage engasjerende mediefortellinger om klimakrisen?

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Nyhetsformidling i krisetider

Internasjonal nyhetsformidling handler ofte om krig, terrorhandlinger, naturkatastrofer og pandemier.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-03-14