Njuike sisdollui
Bargobihttá

Kan vi redde verden ved å sende færre e-poster?

Det meste av det vi gjør i løpet av en dag, bidrar til klimagassutslipp, også det å sende e-post. Men bidrar e-post til så store klimagassutslipp at det har noen betydning i den store sammenhengen? Satt på spissen: Kan vi redde verden ved å sende færre e-poster?
Ung mann i denimskjorte har albuene på pulten, hviler haken på knyttede hender og ser oppgitt på en datamaskin. Foto.
Tida da det var stas å få e-post, er forbi. I dag synes nok de fleste at de får for mange e-poster, og at de bruker mye tid på å lese dem. Men er det virkelig slik at e-post også bidrar til store klimagassutslipp? Govva: Maskot, NTB / CC BY-NC 4.0

I 2019 ble det i flere aviser publisert nyhetssaker der budskapet var at alle kunne bidra til å redusere klimautslippene ved å slutte å sende unødvendige e-poster. Det ble hevdet at hvis vi sluttet å sende e-poster med budskap som «Takk!», «God helg» og «Mottatt», ville dette kunne gi betydelige utslippskutt:

Hvis alle briter sluttet å sende én slik e-post, ville dette utgjøre en reduksjon i utslipp som tilsvarer over 80 000 flyreiser mellom London og Madrid.

Senere ble det hevdet at disse utregningene var basert på gamle tall, og at situasjonen i dag er en annen.

Rammen nedenfor inneholder oppdaterte tall for klimagassutslipp som blir forårsaket av å sende e-post.

Klimagassutslipp fra e-post

0,03 g CO2e: Søppelpost som blir fanget opp av søppelpostfilter.

0,2 g CO2e: Kort e-post som sendes fra en mobil til en annen.

0,3 g CO2e: Kort e-post som sendes fra en bærbar datamaskin til en annen.

17 g CO2e: Lang e-post som det tar 10 minutter å skrive og 3 minutter å lese. Sendes fra en bærbar datamaskin til en annen.

26 g CO2e: Lang e-post som det tar 10 minutter å skrive, og som sendes til 100 mottakere. 99 av mottakerne bruker 3 sekunder på å finne ut at e-posten ikke angår dem, og lar være å lese den.

Kilde: Berners-Lee, M. (2020). How bad are bananas? The carbon footprint of everything (revidert utgave). London: Profile Books.

Flytskjema over deler av livsløpet til et produkt. Illustrasjon.
At en mobiltelefon har et livsløp med ulike faser, virker opplagt, men har også e-poster et livsløp? Govva: Thomas Bedin / CC BY-SA 4.0

Oppgaver

  1. Diskuter: Hvilke faser består livsløpet til en e-post av? Lag et flytdiagram som viser hvordan de ulike fasene henger sammen med hverandre.
  2. Hvilke av disse fasene bidrar til utslipp av klimagasser?
  3. Hvilken fase gir det største bidraget? Begrunn svaret.
  4. Undersøk i hvilken grad påstanden om e-post og flyreiser er riktig.
  5. Finn ut hvorfor klimagassutslippet knyttet til sending av e-post er annerledes i dag enn det var i 2010.
  6. Diskuter: Kan vi «redde verden» ved å sende færre e-poster?

Jobb videre

  • Foreslå tiltak som dere tror monner mer enn å sende færre e-poster.
  • Finn ut om dette stemmer, og foreslå hvordan disse tiltakene kan gjennomføres på en arbeidsplass.

Guoskevaš sisdoallu

Kilder

Berners-Lee, M. (2020). How bad are bananas? The carbon footprint of everything (revidert utgave). London: Profile Books.