Varmevekslere
Mange av prosessene med olje og gass krever tilførsel av varme eller kjøling for å skille fasene fra hverandre, holde på komponenter som ikke skal skilles ut, eller for videre transport:
- kjøling eller oppvarming av brønnstrømmen før prosessering
- kjøling av gass etter kompresjon
- kjøling av gass ved kondensatfjerning
- kjøling av glykol ved gasstørking
- kjøling av råolje for lasting eller rørtransport
- kjøling av maskineri
- oppvarming av kondensat for å hindre hydratdannelse
- oppvarming av kald olje fra havbunnsbrønner før prosessering
- oppvarming av våt glykol for gjenvinning
- oppvarming av injeksjonsvann før oksygenfjerning
Varmevekslere kan benyttes både for å varme opp fluidet og for å kjøle det ned. I en varmeveksler overføres varme fra ett fluid til et annet uten at fluidene er i direkte kontakt med hverandre.
Vann er det vanligste kjølemediet fordi vann har langt høyere varmekapasitet enn luft, men luft kan også brukes. Luftbaserte systemer er også mer plasskrevende. Ved nedkjøling brukes enten sjøvann direkte, eller det brukes indirekte ved at en glykol/vann-blanding kjøles av sjøvannet i et lukket system. Dersom sjøvann brukes direkte, må det filtreres og tilsettes kjemikalier som hindrer vekst i varmeveksleren.
Ved oppvarming brukes en glykol/vann-blanding i et lukket system. Vanligvis hentes varmen fra den varme eksosgassen fra kraftgenereringsturbinene offshore.