Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Lagring og leveranse av olje og gass

Fágaartihkal

Klargjøring av rørledning

Når rørledningen er lagt, skal den klargjøres for driftsfasen. Man må sjekke at utstyret er i stand til å transportere det volum som skal produseres (kalibrering), og at alt tilhørende utstyr fungerer.

Ved klargjøring for drift fjernes avfall i rørledningen, og den sjekkes for interne ujevnheter. I tillegg gjennomføres trykktesting, og vann i gassrørledninger fjernes.

Rensing av rørledningen

Det blir alltid noe avfall ved innvendig installasjon. Dette må fjernes for å hindre skade på strupeventiler og annet utstyr ved oppstart. Først fylles rørledningen med filtrert vann og eventuelt . Når rørledningen fylles, skal et – dette kan være 1 km langt − sendes gjennom med en hastighet på 5−10 km/t. I gassrørledninger kan hastigheten være helt opp mot 30 km/t (Troll). Det er vanskeligst å kontrollere hastigheten i nedoverbakker.

Rensetoget består av mekaniske plugger () og viskøse piller, og rensepillene er separert fra væske/gass i rørledningen med skillevæske. Skillevæske består av ferskvann blandet med polymerer som gir en høyviskøs væske.
Rensepillen(e) lages av spesialpolymer iblandet sjø- eller ferskvann. Rensepillene plasseres mellom de mekaniske piggene. Dersom en pigg setter seg fast, må man pumpe motsatt vei for å frigjøre piggen.

Diametersjekk

Under legging kan rørledningen ha blitt skadet – den kan være oval eller i verste fall ha fått en knekk. Før rørledningen settes i drift, må man sjekke at den har en minimum diameter slik at ledningen kan pigges for å fjerne urenheter og uønsket væske/gass (fluid).

Diameteren sjekkes med diameterpigg. Dette er en plate av aluminium som vanligvis har en diameter som er 97 prosent av den indre diameteren i røret. Platen vil få merker eller bøyes dersom den treffer på en hindring. Hvis en skade registreres, kjører man diameterpigging på nytt for å få dette bekreftet. Dersom en hindring oppdages, må den lokaliseres og fjernes. Deretter sjekkes diameteren enda en gang.

Trykktesting

Rørledningen trykktestes med vann for å sjekke at den er tett og mekanisk sterk nok. Rørledningen belastes med trykk som vanligvis er 25 prosent høyere enn designtrykket. Trykket holdes i en periode på 24 timer, og man sjekker for trykktap – det tar noe tid før trykket stabiliseres. Dersom trykket faller, tyder det på en lekkasje. Denne må finnes og utbedres før driftsfasen. Etter en reparasjon må rørledningen trykktestes på ny.

Fjerning av vann

For gass- og rørledninger må vannet som ble brukt under trykktesting, fjernes før oppstart på grunn av faren for dannelse når det kommer i kontakt med gass.

Hvis gassen inneholder korrosive gasser, vil disse dessuten danne syrer i vannet, og dette gir korrosjon. Fjerning av vann er ikke nødvendig for oljeførende rørledninger, siden olje ikke danner hydrater med vann. I dette tilfellet fortrenges vannet av enten diesel eller stabilisert olje. I korte rørledninger kan det være lønnsomt kun å fortrenge sjøvannet med metanol eller glykol.

For kortere rørledninger består toget av noen få mekaniske pigger, og det drives vanligvis av nitrogen. For lengre rørledninger består toget av flere pigger og ulike fluider. De første skal smøre for å redusere slitasje på etterfølgende pigger. Dette etterfølges av metanolplugger som skal smøre rørveggen og vannet som etterlates bak. Bakerst kan man finne plugger som skal sikre tetning slik at drivgassen (nitrogen) ikke passerer.

Pigging av rørledning

Pigging brukes for å rense og sjekke rørets indre tilstand. Piggen føres inn i rørledningen i en pigglåringsstasjon, og den tas ut i en mottaksstasjon. Den drives av fluidet i rørledningen. Det er lagt inn sensorer langs rørledningen slik at piggen kan følges på sin vei gjennom denne. Det sendes lavfrekvente akustiske signaler fra piggen. Disse registreres av et skip som ligger foran piggen over rørledningen. Når piggen passerer, kjører skipet til neste sted for ny registrering.

Det er begrenset hvor langt en pigg kan gå, dette er avhengig av type fluid i rørledningen og innhold av for eksempel sand og voks. I en oljerørledning kan pigger gå ca. 750 og 450 km, mens tilsvarende tall for en gassrørledning er 300 og 150 km. Olje smører bedre, noe som gir lavere friksjon, og dermed kan piggen gå lenger enn i gass.

Langeled er en av verdens lengste undersjøiske gassrørledninger med sine 1166 kilometer. Den går fra Nyhamna på Mørekysten til Easington på den engelske østkysten.

I driftsfasen er hovedformålet å fjerne væske i en gassrørledning, samt å fjerne avleiringer, rust og voks innvendig i rørledningen. Det er også viktig å kunne sjekke tilstanden til rørledningen via monitorer, blant annet for å kunne oppdage sprekker og endring i godstykkelse på grunn av korrosjon. Det finnes også geopigger som gir posisjon til rørledningen på havbunnen.

Ulike typer pigger

Hjelpepigger

Hjelpepigger har ulik form og oppbygging: sfæriske (kuleform), skum, mandrel (dor) og solid cast (støpt). Rensepigger brukes til å fjerne fast stoff som sitter på rørveggen (voks, asfaltener, avleiringer), og løst avfall, mens fortrengerpigger brukes for å fjerne væskeansamlinger eller for å skille to ulike fluider i rørledningen. Noen hjelpepigger kan gå begge veier; de kan pumpes tilbake hvis de sitter fast.

Instrumentpigger

Instrumentpigger drives av frontdelen som har tetninger mot rørveggen. De vanligste instrumentpiggene er - og korrosjonsdetektorpigger. Instrumentpigger kan måle trykk og temperatur, sjekke dimensjoner og veggtykkelse, fotografere innsiden av rørledningen, noen tar prøver og så videre.

Instrumentpigger kan være intelligente, det betyr at de kan lagre data fra piggejobben underveis i operasjonen. Det er innebygd en batteripakke og en datalagringsenhet i piggen. I korte rørledninger kan intelligente pigger kommunisere data via kabel til mottaker.

Gelpigger

Gelpigger er en plugg av gel (høyviskøs væske) som kan kjøres alene i oljerørledninger eller mellom to fortrengerpigger. Det siste gir som regel det beste resultatet, da det hindrer utblanding av gelen. Gelpigg brukes blant annet til å skille fluider, å fylle rørledningen ved trykktesting, væskefjerning fra gassrørledninger og spesiell kjemisk behandling i rørledningen.

Gelpigger er som oftest vannbaserte, men også ulike kjemikaler som løselighetsmidler, syrer eller diesel kan danne basis for gelen.

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Drift av rørledninger

Rørledningen for olje og gass overvåkes og vedlikeholdes konstant for å opprettholde en sikker og stabil leveranse til kunden.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Jan-Henrik Johnsen. Vuoigatvuođaguoddi: Cerpus AS
Maŋemusat ođastuvvon 2017-07-17